Alle innlegg

Alle innlegg

WPW syndrom

WPW-syndrom

WPW-syndrom er oppkalt etter tre leger: Wolf, Parkinson og White som i 1930 beskrev denne tilstanden. Ved WPW har man en ekstra ledningsvei (ekstra ledningsbane) mellom forkamrene (atriene) og hjertekamrene...

Les mer
Ventrikulære ekstrasystoler

Ventrikulære ekstrasystoler

Ekstraslag fra hjertekamrene er ikke uvanlige. De er som regel harmløse – men kan være plagsomme. Det er viktig å få undersøkt hjertet hvis man har ekstraslag fra hjertekamrene. Først...

Les mer
Ventrikulær takykardi

Ventrikulær takykardi

Ventrikulær takykardi er en anfallsvis hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertekamrene (ventriklene). Dette til forskjell fra de langt hyppigere hjerterytmeforstyrrelser som involverer forkamrene (atriene). Ventrikulær takykardi forkortes ofte med VT.

Les mer
Almindelig pacemaker

Vanlig pacemaker

Pacemaker brukes dersom hjerterytmen er for langsom. Enten konstant eller periodisk. Det kan skyldes at hjertet ikke danner tilstrekkelig mange impulser i sinusknuten (se oppslaget “Litt om hjertet”) og kalles...

Les mer
Tag pulsen - det kan skåne din hjerne

Ta pulsen – det kan skåne hjernen din

Hvert år får tre tusen Norsker blodpropp i hjernen på grunn av atrieflimmer. Mange av disse blodproppene kunne ha vært unngått dersom atrieflimmeret hadde blitt oppdaget.

Les mer
Kend symptomerne på en blodprop i hjernen

Symptomer på blodpropp i hjernen

Hvis den ene munnviken plutselig henger, plutselig er det vanskelig å snakke, eller et ben eller en arm føles plutselig lammet. Da må du ringe 113 – fordi det kan...

Les mer
Rytmedoktor - symptomer

Symptomer

Når det er atrieflimmer, vil hjertets pumpefunksjon fungere ineffektivt. Det vil si at det kommer mindre energi ut til kroppen enn normalt. Det vil du typisk merke som økt tendens...

Les mer
Sund livsstil - atrieflimren (hjerteflimmer)

Sunn livsstil

Kutt ned på alkoholforbruket, Vekttap og godt med fysisk aktivitet er bra for både hjertet og kretsløpet dittGodt med fysisk aktivitet er bra for både hjertet og kretsløpet ditt. Og...

Les mer
Sukkersyge (Diabetes) - atrieflimren (hjerteflimmer)

Sukkersyke (“Diabetes”)

Sukkersyke er dessverre en vanlig og stadig mer hyppig tilstand. Man deler inn sukkersyke i “Type 1” og “Type 2”. Sukkersyke “Type 1” oppstår fordi kroppen ikke kan produsere tilstrekkelige...

Les mer
Rygning og atrieflimren (hjerteflimmer)

Røyking og atrieflimmer

Det er en sterk sammenheng mellom røyking og åreforkalkning. Og mellom røyking og risiko for blodpropp i hjertets kranspulsårer.

Les mer
Pacemaker ved hjertesvigt

Pacemaker ved hjertesvikt

Hvis hjertets pumpefunksjon er redusert, kan det noen ganger være aktuelt at operere inn en spesiell type pacemaker som kan stimulere både høyre og venstre hjertekammer samtidig – eller nesten...

Les mer
Ny viden om alkohol og atrieflimren (hjerteflimmer)

Ny kunnskap om alkohol og atrieflimmer

I løpet av de siste par år er det kommet flere nye undersøkelser av sammenhengen mellom alkohol og atrieflimmer. Det har i mange år vært enighet om at det er...

Les mer
Medicinsk behandling af atrieflimren (hjerteflimmer)

Medisinsk behandling av atrieflimmer

Prinsipielt kan man velge to strategier for medisinsk behandling når man har atrieflimmer. Den ene strategi kalles for “frekvenskontroll”. Den annen strategien kalles “rytmekontroll”.

Les mer
Maze og Mini-Maze - atrieflimren (hjerteflimmer)

Maze og «Mini-Maze»

Maze er engelsk for labyrint. Prinsippet bak operasjon er en gammel observasjon: hvis man gjør volumet av sammenhengende forkammermuskulatur tilstrekkelig lite, kan ikke flimmer forekomme.

Les mer
Mål med behandling af atrieflimren - atrieflimren (hjerteflimmer)

Mål med behandling av atrieflimmer

Det primære målet med behandling av atrieflimmer er ikke nødvendigvis å få hjertet til å slå normalt – det vi kaller “Sinusrytme”. Det vil nok være overraskende for mange, men...

Les mer
Lidt om hjertets opbygning

Litt om hjertet

Hjertet består av fire kamre – to forkamre og to hjertekamre. Forkamrene kalles også for atrier (et atrium) og hjertekamrene for ventrikler (en ventrikkel). Hjertet skal dels pumpe “det gamle”...

Les mer
Hvad kan du selv gøre for at bedre din situation med atrieflimren (hjerteflimmer)

Lev bedre med atrieflimmer

Oftest finner du ikke noe ”mønster” i når, eller i hvilke situasjoner, du får episoder med atrieflimmer. Men vi kjenner til visse sammenhenger hvor det – i hvert fall statistisk...

Les mer
Kronisk obstruktiv lungesygdom - KOL - atrieflimren (hjerteflimmer)

Kronisk obstruktiv lungesykdom – “KOLS”

Kronisk lungesykdom medfører ofte økt trykk i lungekretsløpet. Og kan derfor belaste hjertet. Den hyppigste kroniske lungesykdommer er “KOLS”. Personer med “KOLS” får oftere atrieflimmer enn personer uten lungesykdom.

Les mer
Kredsløbet - atrieflimren (hjerteflimmer)

Kretsløpet

Hjertet er en muskel som pumper blodet gjennom lungene, hjernen og resten av kroppen din. Blodet sirkulerer rundt i kroppen for å transportere næring og drivstoff/energi til cellene og for...

Les mer
Hvor godt virker ablation for atrieflimren (hjerteflimmer)

Hvor godt virker ablasjon for atrieflimmer?

Når vi utfører ablasjon for atrieflimmer, benytter vi oss av en kunnskap om at atrieflimmer alltid startes av ekstraslag (“ekstrasystoler”) fra bestemte områder i forkamrene – oftest områder rundt munningen...

Les mer
Hvad ved vi om årsager til atrieflimren (hjerteflimmer)

Hva vet vi om årsaker til atrieflimmer?

Jeg blir ofte spurt om ”hvorfor har jeg fått atrieflimmer?”. Det er også ofte diskusjoner og kommentarer om dette ”på nettet”. Og også spurt om hvorvidt det blir laget vitenskapelige...

Les mer
Hvad gør vægttab ved min atrieflimren (hjerteflimmer)

Hva gjør vekttap med atrieflimmer?

Jeg har tidligere skrevet om sammenhengen mellom overvekt og atrieflimmer. Det er kommet flere nye undersøkelser som har sett nærmere på denne sammenhengen.

Les mer
Hvad er atrieflimren (hjerteflimmer)

Hva er atrieflimmer?

Atrieflimmer er den vanligste rytmeforstyrrelsen vi kjenner til. Den rammer 25 % av oss i løpet av livet. Ca. 3 % – fra vugge til grav – har atrieflimmer, tilsvarende...

Les mer
Forhøjet stofskifte - atrieflimren (hjerteflimmer)

Høyt stoffskifte

Ved høyt stoffskifte produseres det for mye stoffskiftehormon i “skjoldbruskkjertelen”. Høyt stoffskifte kan medføre atrieflimmer.

Les mer
Forhøjet blodtryk - atrieflimren (hjerteflimmer)

Høyt blodtrykk

Høyt blodtrykk kan belaste hjertet og blodkarene. Hjertet må jobbe hardere og blodkarene utsettes for høyere trykk. På sikt kan dette føre til at risikoen for atrieflimmer og hjertesvikt økes.

Les mer
Kredsløbet - atrieflimren (hjerteflimmer)

Hjertets oppbygging

Hjertet består af fire kamre - to forkamre og to hjertekamre. Forkamrene kaldes også for atrier (ét atrium) og hjertekamrene for ventrikler (én ventrikel). Hjertet skal dels pumpe "det gamle"...

Les mer
Hjertestarter (ICD)

Hjertestarter (ICD)

Hjertestopp er en livsfarlig rytmeforstyrrelse hvor hjertets pumpefunksjon stopper – og dermed kommer det ikke blod ut til kroppens organer, inkludert hjernen. Hvis man ikke får gang i kretsløpet igjen...

Les mer
historie atrieflimren (hjerteflimmer)

Historisk perspektiv på atrieflimmer

Helt tilbake i tekster og illustrasjoner fra det antikke Egypt, Hellas og Mesopotamia har man hatt forståelse for at det har kunnet opptre sykdom i hjertet. På et gammelt egyptisk...

Les mer
His-ablation

His-ablation

His' bunt (oppkalt etter en sveitsiske legen Wilhelm His som beskrev strukturen i 1893) er den felles “ledningen” som leder impulsene i hjertet fra forkamrene (atriene) til hjertekamrene (ventriklene).

Les mer
Forskellige typer af atrieflimren - atrieflimren (hjerteflimmer)

Forskjellige typer atrieflimmer

Der finnes tre forskjellige typer atrieflimmer: Anfallsvis atrieflimmer (kalles også for “paroksystisk atrieflimmer”), Konstant atrieflimmer (kalles også for “persisterende atrieflimmer”), Kronisk atrieflimmer (kalles også for “permanent atrieflimmer”)

Les mer
Fokal atrial takykardi - Rytmedoktor

Fokal atriell takykardi

Fokal atriell takykardi kalles også noen ganger for ektopisk atriell takykardi. Det gir jo ikke nødvendigvis mer mening – men det omfatter en form for rask hjerterytmeforstyrrelse som kommer fra...

Les mer
ElektroKardioGram (EKG) - atrieflimren (hjerteflimmer)

ElektroKardioGram (EKG)

Et EKG brukes for å finne ut av hvilken form for hjerterytmeforstyrrelse du har. EKG-et viser den elektriske aktiviteten i hjertet ditt.

Les mer
Den normale hjerterytme - Sinusrytme - atrieflimren (hjerteflimmer)

Den normale hjerterytmen – “Sinusrytmen”

Styringen af hjertets pumpefunktion foregår elektrisk. Sinusknuden sender regelmæssigt signaler ud i forkamrene - roligt i hvile og hurtigere, når vi er i aktivitet - som får forkamrene til at...

Les mer
De elektriske impulser - atrieflimren (hjerteflimmer)

De elektriske impulsene

Dit hjertes pumpefunktion styres ved hjælp af svage elektriske impulser som dannes i et område af det højre forkammer ("højre atrium"), som kaldes for "Sinusknuden". Sinusknuden kaldes ind imellem for...

Les mer
DC-konvertering - hjerteflimmer (atrieflimren)

DC-konvertering

Atrieflimren kan enten "gå over af sig selv" (nogle gange hjulpet af rytmeregulerende medicin) eller være konstant til stede, uden at ville stoppe af sig selv eller ved at tage...

Les mer
Blodprop og blødning – og hvad, hvis jeg ikke tåler medicinen

Blodpropp og alvorlig blødning

Den alvorligste komplikation til atrieflimren er en blodprop. Og – desværre oftest – en blodprop i hjernen. Omtrent 25% af alle hjerneslag på grund af blodpropper skyldes atrieflimren. Grunden til...

Les mer
Blodfortyndende medicin

Blodfortynnende medisin

Den alvorligste komplikasjonen ved atrieflimmer er blodpropp i hjernen. Blodproppene stammer fra venstre forkammer (venstre atrium).

Les mer
AVNRT

AVNRT

AVNRT er en forkortelse for en helt forferdelig lang betegnelse: “AtrioVentrikulær Nodal ReentryTakykardi”. Som ved de fleste andre rytmeforstyrrelser, er det snakk om at hjerterytmen innimellom “går i sirkelstrøm” i...

Les mer
Atrieflagren

Atrieflutter

Atrieflutter (forkammerflutter) forekommer jevnlig hos de samme personene som kan ha atrieflimmer. Men atrieflutter kan også forekomme alene. Man har ikke atrieflutter og atrieflimmer samtidig, men kanskje noen ganger atrieflutter...

Les mer
Atrieflimren (hjerteflimmer) og stress

Atrieflimmer og stress

Det er velkjent fra forskjellige sjeldne, arvelige, hjerterytmesykdommer at psykisk og fysisk stress kan utløse hjerterytmeforstyrrelse. Sammenhengen mellom stress og atrieflimmer er imidlertid ikke fullt så entydig.

Les mer
Atrieflimren (hjerteflimmer) og søvnapnø

Atrieflimmer og søvnapné

Obstruktiv søvnapné er veldig vanlig hos personer med atrieflimmer. Rundt halvparten av alle med atrieflimmer har også søvnapné. Søvnapné finnes hyppigere hos pasienter med atrieflimmer enn de vanlige risikofaktorene: høyt...

Les mer
Er der sammenhæng mellem fysisk træning og atrieflimren (hjerteflimmer)

Atrieflimmer og mosjon

Jeg blir ofte spurt om: ”Er det på grunn av idretten min at jeg har fått atrieflimmer?” ”Vil det hjelpe på problemene mine med atrieflimmer om jeg slutter med idrett?”...

Les mer
Atrieflimren (hjerteflimmer) og livskvalitet

Atrieflimmer og livskvalitet

Mange mennesker lever et godt og rikt liv på tross av atrieflimmer. Det er imidlertid også mange med atrieflimmer som opplever vesentlig påvirket livskvalitet på grunn av dette. Det gjelder...

Les mer
Atrieflimren (hjerteflimmer) og alkohol

Atrieflimmer og alkohol

Holiday Heart er et velkjent begrep for sammenhengen mellom alkohol og atrieflimmer. Det skyldes en eldre (1979) amerikansk undersøkelse, hvor man observerte hyppigere forekomst av atrieflimmer hos ferierende amerikanere med...

Les mer
Atrieflimren og alder - atrieflimren (hjerteflimmer)

Atrieflimmer og alder

Atrieflimmer blir mye hyppigere desto eldre vi blir. Spesielt stiger hyppigheten når vi kommer opp i 65-70 års alderen og eldre.

Les mer
Symptomer, undersøgelser og mål for behandling ved atrieflimren (hjerteflimmer)

Atrieflimmer – Fra symptomer til behandling

Atrieflimren er langt den hyppigste hjerterytmeforstyrrelse. Omtrent 3% af befolkningen har atrieflimren, og omtrent én ud af fire (25%) kan forvente at få atrieflimren i løbet af livet. Atrieflimren kan...

Les mer
Atriale ekstrasystoler

Atriale ekstrasystoler

Normalt styres hjerterytmen fra ”Sinusknuten” som ligger øverst i høyre forkammer. Mange av oss har imidlertid innimellom hjerteslag som starter i andre områder av hjertet. Hvis hjerteslagene starter i hjertekamrene,...

Les mer
Ablationsbehandling for atrieflimren (hjerteflimmer)

Ablasjonsbehandling for atrieflimmer

Når man skal utføre ablasjon for atrieflimmer, påvirker man vevet rundt de områdene som skaper problemer. Ablasjonsbehandling for atrieflimmer er en veldig effektiv behandling. Spesielt hvis atrieflimmeret bare forekommer episodisk.

Les mer