Atrieflimmer – Fra symptomer til behandling

Atrieflimmer er langt den hyppigste hjerterytmeforstyrrelsen. Omtrent 3 % av befolkningen har atrieflimmer, og omtrent én av fire (25 %) kan forvente å få atrieflimmer i løpet av livet. Atrieflimmer kan opptre periodisk (kalles ”paroksystisk atrieflimmer”) eller kan være tilstede konstant (kalles ”persisterende” eller “permanent” atrieflimmer). Til å begynne med vil atrieflimmer ofte være periodisk, men etterhvert komme hyppigere og hyppigere og ha tendens til å gjennomsnittlig vare lengre. Og etter en tid – måneder til år – vil det være tendens til at atrieflimmeret utvikler seg til å være tilstede hele tiden. Med mindre man gjør noe for å få det bort. Det kan være medisinsk behandling, el-konvertering eller ablasjon.

Når man har atrieflimmer er den elektriske aktiviteten i hjertets forkamre (”atrier”) veldig rask. Typisk 300-500 impulser per minutt. Det betyr dels at forkamrene ikke tømmer seg ordentlig for blod for hvert hjerteslag. Og dels at pulsen blir helt uregelmessig. Når forkamrene ikke tømmer seg ordentlig for blod, kan blodet få tid til å størkne – akkurat som ved en rift i huden. Det størknede blodet kan – hvis man er uheldig – løsne og flyte med blodstrømmen fra hjertet og ut i kroppen. Man risikerer da å få blodpropp – dessverre oftest i hjernen. Og dermed et slagtilfelle eller hjerneslag.

Symptomer

Man kan ha atrieflimmer uten å merke noe som helst. Det er jo egentlig den farligste formen, fordi det er risiko for blodproppkomplikasjon uansett om du merker atrieflimmeret eller ikke. Og hvis du ikke merker din flimmeret – og dermed ikke vet at du har det – er det risiko for at det ikke blir startet behandling med blodfortynnende medisin. De hyppigste symptomene på atrieflimmer er:

• Økt tendens til å miste pusten, spesielt ved fysisk aktivitet
• Redusert fysisk kapasitet
• Økt tendens til trøtthet
• Økt vannlatingshyppighet
• Nedsatt konsentrasjonsevne
• Urolig hjerterytme

Atrieflimmer gir typisk ikke vont i brystet. Der kan innimellom være svimmelhet eller en følelse av å skulle besvime, men det er ikke typisk. De veldig hyppige symptomene – andpustenhet, redusert fysisk kapasitet og økt tendens til trøtthet – skyldes mindre effektiv energiforsyning til kroppen fra hjertet på grunn av den raske og uregelmessige tømmingen.

Undersøkelser og behandling 

Det er tre viktige mål for undersøkelsene og behandlingen:

1. Gjøre plagene ved atrieflimmer så få som mulig
2. Redusere risikoen for blodpropp
3. Redusere belastning av hjertet

Først må man naturligvis få bekreftet at man faktisk har atrieflimmer. Dette er veldig enkelt hvis det er snakk om konstant atrieflimmer. Da trenger man bare å ta et elektrokardiogram – en såkalt EKG. Dette kan gjøres hos fastlegen som straks kan konstatere om det er atrieflimmer. Like enkelt er det ikke hvis det er snakk om periodisk atrieflimmer. Akkurat periodiske feil i en datamaskin eller i en bil, kan det også være utfordrende å ”fange” atrieflimmer som opptrer periodisk. Alle bør være i stand til å føle sin egen puls. Jeg har tidligere skrevet om dette her.

Hvis pulsen innimellom føles uregelmessig, kan det være snakk om atrieflimmer. Og da bør du snakke med legen din om det. Man kan også foreta langtidsregistrering av hjerterytmen. Det kalles for Holter-monitorering eller R-test eller Event-EKG. Det er registreringer hvor du får påmontert et lite apparat med elektroder på brystet. Apparatet kan deretter registrere hjerterytmen din over flere døgn. I sjeldne tilfeller kan man operere inn en liten opptager under huden. Denne kan sitte i opptil tre år og programmeres til å ”fange” episoder med atrieflimmer.

Det er ny teknologi på vei som vil gjøre det mye enklere å fastslå om det forekommer episoder med atrieflimmer. Mange er kjent med såkalte pulsklokker, men med de kan det være vanskelig å skille mellom hyppige ekstraslag (”ekstrasystoler”) og flimring. Man kan også bruke forskjellige ”Apper” i smarttelefoner til å måle pulsen på fingertuppene. Også her kan det være vanskelig å skille mellom hyppige ekstraslag og flimring. Det er forskjellige løsninger på vei på markedet. Disse nye løsningene kan ta en korrekt EKG umiddelbart når du merker at noe er ”galt”. Og deretter enkelt sende opptaket rett til hjertespesialisten din. Denne type teknologi (for eksempel Apple Watch 4) vil bli veldig utbredt i årene som kommer.

Deretter må man undersøke hjertet for å finne ut hva som eventuelt er feil. Dette gjøres ved en undersøkelse hos en hjertespesialist som også omfatter såkalt ekkokardiografi. Dette er en ultralydundersøkelse av hjertet hvor man kan bedømme hjertets funksjon, hjerteklaffene, tømmingskraften osv. På den måten kan man undersøke om det er noe galt med hjertet – f.eks. en utett hjerteklaff – som har medført belastning og dermed atrieflimmer. Eller om flimmeret har påvirket hjertet, slik at tømmingskraften er redusert. Samtidig vil man også undersøke en blodprøve for å måle stoffskiftet, sjekke sukkersyke og nyrefunksjonen.

Basert på disse undersøkelsene kan legen deretter vurdere om det vil være tilrådelig for deg å starte med blodfortynnende medisin. Denne typen medisin reduserer risikoen for blodpropp i betydelig grad. Men det er ikke alle med atrieflimmer som skal tilrådes blodfortynnende medisin. Det avhenger av en rekke faktorer: alder, høyt blodtrykk, sukkersyke, annen hjertesykdom, redusert tømmingskraft blant annet.

Grunnen til at man ikke bare vil anbefale blodfortynnende medisin til alle med atrieflimmer – eller til alle hvor det er mistanke om atrieflimmer – er at blodfortynnende medisin kan øke din risikoen for blødning. Medisinen virker ved å hemme blodet evne til å størkne. Det er de faktorer som bidrar til at blodet størkner hvis vi får en blødning – større eller mindre. Hemming av disse faktorene fører til at risikoen for blødning økes. Og risikoen for at en blødning skal kunne bli alvorlig blir også større. Man må, så å si, sikre at man ”vinner mer på karusellene” enn man ”taper på gyngene”. Der finnes internasjonalt anerkjente måter å vurdere dette på.

Hva skjer videre?

Basert på en samlet vurdering av dine plager/symptomer, påvirkningen av hjertet ditt og den vurderte risikoen for blodproppkomplikasjoner, vil legen din – sammen med deg – kunne legge en fornuftig plan for behandling og oppfølging. Det er viktig å erkjenne at atrieflimmer oftest er en kronisk lidelse. På den måten at har man først fått atrieflimmer – tilbakevendende/periodisk eller konstant – vil dette være forhold som man må ta stilling til over tid. Du plages kanskje ikke av det akkurat nå, men kan utvikle flere plager i takt med at du blir eldre, eller få lengre perioder med flimring. Du har kanskje veldig lav risiko for blodproppkomplikasjoner nå, men får større risiko jo eldre du blir. Eller hvis du senere i livet får høyt blodtrykk eller sukkersyke.

Den behandlingen som virker godt på deg nå er ikke nødvendigvis den beste behandling om to eller fem år. I tillegg til å gi deg en forståelse av hva atrieflimmer er, hva den gjør med deg og hva som kan gjøres for å redusere symptomene og risikoen, anbefaler jeg derfor alltid at man legger en plan for oppfølging. Det kan være hos fastlegen, men ofte vil det også være en god idé å gå til en hjertespesialist fra tid til annen.