Rytmedoktor - alt om atrieflimmer (harehjerte) og andre hjerterytmeforstyrrelser
  • Alt Om Atrieflimmer (Harehjerte)
    • Symptomer
    • Behandling
    • Forebygging
    • Risikofaktorer
    • Livet med atrieflimmer
  • Andre hjerterytmeforstyrrelser
  • Hjertet og kretsløpet
  • Norsk BokmålNorsk Bokmål
    • EnglishEnglish
    • SvenskaSvenska
    • DanskDansk
14. februar 2022 by Peter Steen

Historisk perspektiv på atrieflimmer

Historisk perspektiv på atrieflimmer
14. februar 2022 by Peter Steen

I dette innlegget gir jeg et historisk perspektiv på atrieflimmer. Helt tilbake i tekster og illustrasjoner fra det antikke Egypt, Hellas og Mesopotamia har man hatt forståelse for at det har kunnet opptre sykdom i hjertet. På et gammelt egyptisk relieff ses et menneske med en fugl i bur litt til venstre for midten av brystkassen – nøyaktig der hvor hjertet sitter i brystet. Fuglen i buret skal antakelig illustrere den uregelmessige hjerterytmen som man kunne observere hos noen.

Sir William Harvey

Den engelske legen og fysiologen, Sir William Harvey (1578-1657), var den første som beskjeftiget seg mer vitenskapelig med hjertet og kretsløpet. I verket Exercitatio Anatomica de Motu Cordis et Sanguinis in Animalibus (Latin for “En anatomisk øvelse over hjertets og blodets bevegelse i levende vesener”) som er det best kjente arbeide av William Harvey, beskriver han – som den første (i 1628) – den tette sammenhengen mellom hjerteslag, puls og blodsirkulasjonen.

Harvey slo fast at ”det er kun en årsak til pulsslagene ute i kroppen (som man merker ved håndleddet eller på halsen (min tilføyelse)) og det er sammentrekningen av det venstre hjertekammeret”. Og han slo også fast at pulsen i lungekretsløpet (”det lille kretsløpet”) skyldes sammentrekning av det høyre hjertekammeret. I tillegg observerte han på døende dyr at den siste strukturen i hjertet som slutte å trekke seg sammen, var det høyre forkammeret – og det så presist lokalisert at han kunne si at det var området rett ved utspringet av det høyre forkammerets ”hjerteøre”! Og dessuten at det – før hjertet stod helt stille – ikke var snakk om regelmessige, men derimot raske og uregelmessige sammentrekninger.

Sir William Harvey historisk perspektiv på atrieflimmer
Sir William Harvey

Sir William Harvey påviste dermed:

  • Hjertet fungerer som en muskelpumpe som er ansvarlig for blodsirkulasjonen i kroppen (“det store kretsløpet”) og gjennom lungene (“det lille kretsløpet”).
  • Hjerterytmen styres fra det høyre forkammeret (høyre ”atrium”), nærmere bestemt fra et område rundt utspringet av det høyre forkammerets hjerteøre. Det er nøyaktig den plasseringen vi i dag vet at ”sinusknuten” – hjertets ”reléstasjon” – har.
  • Hjerterytmen kan – under visse omstendigheter – være uregelmessig. Og ettersom uregelmessigheten var i høyre forkammer, var Harveys beskrivelse den første ”riktige” beskrivelsen av forkammerflimring eller ”atrieflimmer”.

Kjennskap og kunnskap ble spredd mye langsommere i renessansen enn i dag. Derfor skulle det gå nesten 200 år (!) før Harveys geniale observasjoner ble fanget opp og videreutviklet. I perioden imellom var den gjengse oppfatningen ”her hjemme på berget” at hjertet og pulsårene levde hvert sitt liv. Blant annet på grunn av observasjoner av at hjerteslagene og de følte pulsslagene ikke alltid var like.

Jean-Baptiste de Senac

Den franske legen, Jean-Baptiste de Senac (1693-1770) bekreftet Harveys observasjoner av atrieflimmer i det døende hjertet. Og også at de normale hjerteslagene – ”sinusslagene” kom fra området høyt i det høyre forkammeret, hvor vi – i dag – vet at ”sinusknuten” ligger. de Senac observerte at belastning av hjertet kunne ha betydning for hjertets sammentrekning. Dette var på bakgrunn av observasjoner på pasienter med ”febris rheumatica” (på norsk: ”giktfeber”) – det var en sykdom som var ganske vanlig tidligere, hvor man etter en vanlig halsbetennelse med streptokokkbakterier kunne få en betennelsestilstand i hjerteklaffene.

historisk perspektiv på atrieflimmer
Jean Baptiste de Senac historisk perspektiv på atrieflimmer
Jean Baptiste de Senac

Dr. Thomas Lewis

I 1909 beskrev den engelske legen og forskeren, Dr. Thomas Lewis, ”auricular fibrillation” (et annet ord for atrieflimmer som stadig finnes i fransk medisinsk språkbruk som ”fibrillasjon auriculaire”) i en kort artikkel: ”Auricular Fibrillation: A Common Clinical Condition” i ”The British Medical Journal”.

Sir Thomas Lewis historisk perspektiv på atrieflimmer
Sir Thomas Lewis

Thomas Lewis beskrev atrieflimmer som en meget hyppig ledsager til innsnevret mitralklaff – igjen med bakgrunn i den ovennevnte, og på daværende tidspunkt alminnelige sykdommen, ”giktfeber”. Han beskrev de EKG-messige karakteristika: den fullstendig uregelmessige og raske elektriske utladingen fra hjertets forkamre og den varierende overføringen av disse impulsene til hjertekamrene, med dertil hørende variasjon i pulshastigheten. Men det var ikke bare variasjonen i pulshastighet som kunne forklares med den elektriske ”flimringen” i forkamrene.

Også forskjellen i pulsstyrke kunne forklares med den uregelmessige pulsen. Når det bare var kort mellom hjerteslagene, var pulsstyrken svak, og når der var lengre mellom hjerteslagene, ble pulsslagene også sterkere. Han forstod at dette avspeilet den tiden hjertet hadde til å fylle seg. Var der bare kort mellom hjerteslagene, ble det venstre hjertekammeret bare delvis fylt før det trakk seg sammen og forårsaket en svak pulsbølge av blod ut i kroppen. Var der mer tid til fyllingen av venstre hjertekammer, første det da til at det ble sendt blod ut i kroppen med en sterkere pulsbølge.

Den forskjellen mellom hjertets rytme og pulsen som tidligere var blitt beskrevet og forstått som om at hjertet og pulsårene levde ”hvert sitt liv”, forstod Lewis altså i virkeligheten bare avspeilet forskjellig kraft i pulsbølgen under atrieflimmer, avhengige av hvor fult venstre hjertekammer rekker å bli mellom hvert av de uregelmessige hjerteslagene.

Naturmedisin

Lewis var også den første til å forstå hvorfor digoksin – utvunnet av planten revebjelle (digitalis purpurea) – virker bremsende på pulsen når man har atrieflimmer. Nemlig ved å bremse impulsledningen gjennom ”AV-knuten” – reléstasjonen mellom forkamrene og hjertekamrene. Det er interessant å merke seg at de første typer av medisin som er beskrevet med effekt mot atrieflimmer er ”naturmedisin” – nemlig henholdsvis kinin (utvunnet av kinabark) og digitalis (utvunnet av planten revebjelle).

Digitalisplanten
Revebjelle (digitalis purpurea)

Hans observasjoner var basert dels på samtidige målinger av pulskurver og observasjoner av hjertets sammentrekninger, og dels på ”EKG-opptak” av hjertets elektriske aktivitet. EKG-opptak var bare kort tid i forveien blitt mulige på grunn av utstyr som den hollandske legen og forskeren Willem Eindthoven utviklet i årene 1901-1903.

Willem Einthovens første EKG-optager historisk perspektiv på atrieflimmer
Willem Einthovens første EKG-opptaker
Den første EKG-registreringen av atrieflimmer
Det første EKG-opptaket av atrieflimmer.

Thomas Lewis gjorde også en annen observasjon som langt senere fikk betydning for behandlingen av atrieflimmer. Han viste at han kunne fremprovosere atrieflimmer i dyrehjerter ved å dryppe en bestemt kjemisk substans på venstre forkammers ”hjerteøre”. Hvis han deretter delte hjerteøret i mindre og mindre stykker, nådde han et punkt hvor det ikke lengre lot seg gjøre å fremprovosere flimring. Han påviste altså at det skal en vis mengde av sammenhengende hjertemuskelvev til, for at man kan få det til å flimre.

GR Moes hypotese

Denne kunnskapen, sammen med den engelske forskeren George Ralph Mines’ oppdagelse (1909) av at de elektriske impulsene i hjertet kan danne ”karuseller”, brakte den amerikanske fysiologen GR Moe til å formulere en hypotese om at atrieflimmer er betinget av at det etableres et antall (mer enn én) karusellbølger i atriene som kan skifte i både antall og anatomisk plassering over tid.

Sinusrytme

koordineret aktivitet over atria

koordineret aktivitet over atria

Sinusrytme

Migrating waves of re-entrant activation

Migrating waves of re-entrant activation

Dette forklarer den kaotiske elektriske aktiviteten fra forkamrene man kan se på EKG-opptak under atrieflimmer. Og det forklarer også den iakttagelsen at det før atrieflimmer alltid oppstår ett eller flere ”ekstraslag” (”ekstrasystoler”) som man vet at nettopp kan starte ”karusellforstyrrelser” i hjerterytmen.

James Cox

Den amerikanske hjertekirurgen, James Cox, interesserte seg også for atrieflimmer – en hjerterytmeforstyrrelse som oftest ses i etterkant av hjertekirurgiske inngrep. Han tok seg tid til å se grundig på den vitenskapelige litteraturen – også den fra langt tilbake i tiden. En grundighet som man dessverre ofte forsømmer i moderne legevitenskap. Han lot seg inspirere av den kunnskapen man hadde om ”karusellforstyrrelser” sammen med Lewis’ funn av at det nødvendigvis må være en viss kritisk sammenhengende masse av hjertemuskelvev for at det skal oppstå og opprettholdes flimring, til å utvikle en hjertekirurgisk teknikk til behandling av atrieflimmer.

Operasjonen består i å lage kirurgiske snitt i høyre og venstre forkammer og deretter sy dem sammen igjen. Dermed skilles mindre områder av forkammermuskulaturen av med arrvev (=barrierer for elektrisk impulsledning). Samtidig skulle de kirurgiske snittene forbinde strukturer i hjertet som også fungerer som barrierer for elektrisk impulsledning. Dette for å unngå at det senere skulle dannes mulighet for ”karusellrytmeforstyrrelser” rundt linjene av arrvev. Og endelig skulle det fortsatt være elektrisk forbindelse mellom den strukturen i høyre forkammer som setter hjerteslagene i gang (”sinusknuten”) og den strukturen som impulsene ledes gjennom fra forkamrene til hjertekamrene (”AV-knuten”). Impulsene skulle altså ledes gjennom en labyrint av mindre stykker hjertemuskel fra ”sinusknuten” til ”AV-knuten”. Labyrint heter ”maze” på engelsk, og derfor er operasjonen i ettertid blitt kalt Cox’ Maze-operasjon.

Cox’ Maze III-operasjon
Cox’ Maze III-operasjon

Operasjonen ble raffinert over flere trinn, helt til den endelige versjonen ble funnet – Cox’ Maze III-operasjonen. Etter den tid har operasjonen blitt utviklet videre med bruk av kuldeablasjon (”kryoablasjon”) som alternativ til å skjære gjennom muskulaturen med en skalpell. Den kalles for en Cox’ Maze IV-operasjon. Se innlegget mitt om Maze-operasjoner her.

Utvikling av legemidler og behandlinger

Den oppnådde kunnskapen om ”karusellforstyrrelser” og kunnskap om hvordan de elektriske impulsene i hjertemuskelcellene initieres og avsluttes, har også ligget til grunn for utviklingen av de legemidlene som brukes til behandling atrieflimmer. Disse stoffene brukes til såkalt ”rytmekontroll” – den behandlingsstrategiens som har til hensikt å forhindre at atrieflimmer oppstår – og å stoppe atrieflimmer hvis den likevel skulle sette i gang. De fleste av disse er utviklet fra1960- til 1980-tallet (f.eks. amiodaron/Cordarone 1961; flecainid/Tambocor 1985; sotalol/Sotacor 1964/1974). Det nyeste preparatet er Multaq/dronedaron som kom på markedet i 2009.

Kunnskap om at impulsledningen gjennom AV-knuten kan hemmes medisinsk har ført til bruk av ”betablokkere” (f.eks. metoprolol, atenolol, bisoprolol), ”kalsiumblokkere” (f.eks. verapamil, veraloc) og ”digoksin” som alle – blant annet – har denne effekten.

Det var også kunnskap om impulsledningen gjennom AV-knuten som ledet til de første behandlingene med ablasjon. Her tilstrebet man å ødelegge AV-knuten – eller dens forlengelse, ”His’ bunt”, slik at det ikke lenger kan ledes impulser fra forkamrene til hjertekamrene. De første His-bunt-ablasjoner ble foretatt med kraftige elektriske støt i hjertet, rettet mot området hvor His’ bunt befinner seg. Det kaltes for ”fulgurasjon” og ble første gang beskrevet av de amerikanske hjertespesialistene Scheinman og Gallagher i henholdsvis 1982 og 1983. Fra ca. 1990 startet man med å bruke den mye mer skånsomme teknikken ”radiofrekvensablasjon”, hvor man sender en slags mikrobølger ned i vevet og dermed varmer muskelvevet opp i tilstrekkelig grad til at det ødelegges lokalt. Radiofrekvensablasjon brukes fortsatt i utstrakt grad, og har vist seg å være både effektiv, styrbar og skånsom.

Pacemaker
  1. Pacemaker
  2. Pacemaker-ledninger
  3. Høyre atrium
  4. Høyre ventrikkel
His bunt

His-bunt

Det er klart at hvis man avbryter impulsledningen fra forkamrene til hjertekamrene, er det ikke lengre noe som styrer hjerterytmen – og dermed pulsen. Det er derfor nødvendig å operere inn en pacemaker som skal sørge for det tilstrekkelige antallet impulser til hjertet, både ved hvile og aktivitet.

Ny dokumentasjon fra Haïssaguerre

På midten av 1990-tallet dokumenterte en gruppe hjertespesialister fra Bordeaux, ledet av professor Michel Haïssaguerre, at de aller fleste av de ekstrasystolene som skal til for å starte episoder med atrieflimmer, oppstår i nærheten av der hvor blodkarene fra lungene (=lungevenene) kommer tilbake til det venstre forkammeret med oksygenfylt blod til kroppen. Hvorfor disse områdene er spesielt disponerte for å lage ekstraslag, har vi vel ikke noen riktig god forklaring på.

Kanskje er disse områdene spesielt utsatt for trekk- og trykkpåvirkninger når hjertet belastes. Og denne trekk- og trykkpåvirkningen får dermed hjertemuskelcellene i akkurat disse områdene til å fyre av elektriske impulser (”ekstrasystoler”).

Haïssaguerre og hans kolleger viste også at man kan foreta en elektrisk isolering av disse områdene med radiofrekvensablasjon gjennom små instrumenter (kalles ”katetre”) som kan føres inn i hjertet gjennom blodkarene. Denne kunnskapen har dannet grunnlaget for den måten vi utfører ablasjon for atrieflimmer på i dag.

Ablasjon (varmebehandling/brenning)
Ablasjon (varmebehandling/brenning) rundt munningen av lungevenene i venstre atrium
ablasjonsbehandling
Markering på en 3-dimensjonal kartlegging under ablasjonsbehandling av de stedene som er varmet/brent

Ablasjonsbehandlingen har spredd seg over hele verden, slik at det totale antallet ablasjoner for atrieflimmer per år utgjør flere hundre tusen. Både vår økte forståelse for hvordan man mest effektivt utfører ablasjonsbehandlingen og den teknologiske utvikling over de siste 20 årene har betydd at vi i dag kan fjerne atrieflimmer hos opp imot 90 % av de som har atrieflimmer som et periodisk problem – det som kalles paroksystisk eller anfallsvis atrieflimmer.

Fremtidens forskning

Dr. Moes teori om flere/mange karusellforstyrrelser kan nok ikke 100 % forklare forekomsten av atrieflimmer. Og ekstrasystoler fra områdene rundt lungevenene kan nok heller ikke 100 % forklare alle episoder av atrieflimmer. Det er derfor fortsatt et ivrig forskningsarbeid på gang for å gi oss enda mer kunnskap om hvorfor atrieflimmer oppstår og hvordan vi kan behandle det på best mulig måte. Og spesielt vil det være nyttig å få bedre kunnskap om hvordan vi best behandler pasienter med konstant atrieflimmer. Fordi resultatene av ablasjonsbehandlingen for disse pasientene i dag er svakere enn hos pasienter med periodisk atrieflimmer.

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Peter Steen Hansen

Rytmedoktoren er hjertespesialist Peter Steen Hansen som gjennom mer enn 25 år først og fremst har jobbet med hjerterytmeforstyrrelser.

Les mer om Rytmedoktor

© RytmeDoktor ApS 2021
  • Facebook
  • YouTube
  • EnglishEnglish
  • SvenskaSvenska
  • Norsk BokmålNorsk Bokmål
  • DanskDansk

Kan tro flytte bjerge?

Hvad gør man, når man gerne vil, men ikke tør🙈?

Jeg ville så gerne på en tur til Wien sammen med min mand og gode venner. Men jeg turde ikke. For jeg havde flere gange oplevet, at så snart jeg havde sagt ja til at tage med på ferie, så fik jeg hjerteflimren. Men jeg kontaktede Peter Steen Hansen, som gav mig mod til at drage afsted. Samtidig blev jeg udstyret med 💊pill-in- the-pocket (flecainid) og råd til, hvordan jeg skulle anvende dem, hvis jeg fik anfald. Det gjorde jeg ikke🤗.

Så da jeg vendte hjem fra ferien, følte jeg mig virkelig som en sejrherre over min flimrer-angst. Og tænk. Jeg fik også mod til at nyde 2 gange long-drinks🍹 og vin til maden på ferieturen😍. Og da jeg har været afholdskquinde lige siden, jeg fik diagnosen i 2017, så….

Mon det var troen på, at det Peter Steen Hansen, havde givet af råd og «Peter-pill-in-the pocket», ville gøre, at jeg kunne holde en flimrerfri ferie, der gjorde, at det lykkedes?

Jeg er stadig flimrerfri. Men jeg har også stadig vores ❤️-vens piller lige i nærheden.

Kan i øvrigt på det varmeste anbefale en ferietur til Wien

God weekend

Hej Peter Steen,

Jeg vil lige bidrage med mine erfaringer med hensyn til alkohol m.m. som ”generator” for hjerteflimmer.

Jeg har haft gentagene hjerteflimmeranfald over de sidste 3 år, typisk over 1,5 døgn og med alkohol, koffein og anaerob træning og anden udmattelse (sygdom) etc.) som sikre igansættere af et anfald. Med hensyn til alkohol var et kvart glas rødvin tilstrækkeligt!

Du gennemførte ablation på mig d. 1. oktober 2019 og advarede om mulige anfald umiddelbar efter, samt anbefalede at jeg igangsatte ”forsøg” med mine ”generatorer” 14 dage efter behandlingen.

De første 6 dage efter behandlingen havde jeg 3 uprovokerede anfald på op til et døgns varighed, MEN lige siden har mit hjerte opført sig eksemplarisk!. Jeg startede provokationerne præcist 14 dage efter behandlingen og har nu i en måned ikke kunne provokerer anfald, hverken med alkohol, kaffe eller hård træning – så stor tak herfra, forbedringen i livskvalitet er fantastisk! I øvrigt en stor tak til dig og dit team på Mølholm, I er udsøgt professionelle, en varm anbefaling herfra.

Mange hilsner

Lars Warm

Kære Peter Steen,

Først og fremmest tak for en spændende blog du har dig her.

Jeg skriver til dig ligesom de mange andre kvinder og mænd omkring ekstra systoler.

Jeg oplevede i September sidste år (2020) en weekend, hvor jeg, for første gang i mit liv fik “klynger” af ekstraslag. Jeg blev bange og opsøgte min læge om mandagen, som sagde, at det lød ganske harmløst, men at jeg var velkommen hos hende for at få lavet en EKG. Det gjorde jeg og hun kunne godt se, at der var en del ekstraslag. (Jeg var enormt nervøs under EKG-målingen). Lægen valgte at konferere med en hjertelæge på sygehuset, og de ville gerne have mig henvist til en holter-monitorering.

Så denne fik jeg lavet efterfølgende sammen med rutineblodprøver.

Jeg fik svar via E-boks. En hjertelæge havde kigget på resultatet af min holter-monitorering og skrev, at jeg havde en normal rytme og meget få (16 ekstraslag) på de 2 målte døgn og han vurderede, at der ikke skulle undersøges nærmere.

Det gav selvfølgelig en ro, men jeg fik ikke talt med nogen hjertelæge om det at have de ekstra-systoler, og jeg kan blive så meget i tvivl om, om jeg kan “stole” på det resultat. Jeg er klar over, at de kardiologer som kigger på en sådan holter-måling ER dygtige og trænede i at kigge på EKG´er.

Mine spørgsmål til dig er:

Kan jeg stole på, at alt ville være blevet opdaget ved “blot” en 48 timers holter-undersøgelse? Altså, at man ville sende mig videre til yderligere undersøgelse, såfremt man var bare lidt i tvivl om noget i de målinger?

Sidste spørgsmål: Er det okay eller normalt, at ekstra-systolerne kan føles ret forskellige? Nogle føles som om hjertet slår en kolbøtte, andre som et kraftigt ekstra slag og nogle som om hjertet i 2 sec. slår et meget langsomt slag?

Jeg håber inderligt, at du vil læse denne mail og give mig et bud på mine spørgsmål. Jeg vil så gerne lære at leve med dem uden hele tiden at være i tvivl om, om mit hjerte går i stå lige om lidt eller et eller andet andet skrækslagende. (Det har trigget en dødsangst hos mg)

På forhånd mange tak for svar.

De bedste hilsner fra Anne

Hej Peter Steen.

Jag vill tacka dig för den fantastiskt fina e-bok som du gratis tillhandahåller på er hemsida.

Jag har nyligen drabbats av permanent hjärtflimmer och fick svar på många frågor och funderingar som jag har.

Du skriver i början av boken att en Apple Watch kan vara till hjälp genom EKG-funktionen. Jag vill påstå att den erbjuder mycket mer än så. Den kanske faktiskt rädda livet på mig. Här är min historia.

I början av juni i år fick jag plötsligt varningar i min Apple Watch (som jag alltid har på mig) att jag kan ha hjärtflimmer. Har varken känt av det eller lidit på något sätt. När jag mer noggrant kollar min hälsoapp i min Iphone ser jag att den faktiskt varnat för hjärtflimmer under hela 7 dagar innan jag tar notis om detta. Jag kontaktar min vårdcentral som omgående skickar mig till akuten. Där konstaterar man att jag har en puls på 150-175 slag/min och permanent hjärtflimmer. Jag blir satt på blodförtunnande och pulssänkande (Xarelto 20mg och Metoprolol 50mg) och väntar nu på en elkonvertering.

Hade jag inte haft min Apple Watch kanske jag ännu inte sökt läkare då jag inte känner av min höga puls och flimmer. Jag är evigt tacksam att jag har min klocka som i tid varnade för mitt hjärtflimmer och förhindrade att det slutade med en ev. stroke. Jag tror mång personer skulle kunna undvikit en stroke om de haft en Apple Watch eller likvärdig device som löpande kan varna för hjärtflimmer.

Åter igen ett stort tack för all bra information som finns på er hemsida.

Kære Peter Steen

Tak for din fantastiske blog! Den er velskrevet, let tilgængelig og fyldt med brugbare informationer. Også tak for det smukke arbejde som du og andre hjertelæger udfører i det daglige. Jeg fik selv foretaget en vellykket ablation for atrieflimren for næsten 2,5 år siden og har ikke siden haft atrieflimren.

Mit spørgsmål er angående de ekstrasystoler som selv raske mennesker får. Hvor mange af disse får en gennemsnitsperson i døgnet? Min egen læge siger ca. 10. Men jeg har også hørt en sygeplejerske sige 200. Kender du til nogen studier, der har målt antallet af daglige ekstrasystoler hos raske personer?

På forhånd tak for hjælpen!

Hej Peter

Sikke en super blog du har! Lige hvad der mangler?

Jeg er en pige på 23 år som alt elske at træne sport har dyrke karate på elite plan. Har være på landshold i karate og holdt mig i form med løbe og lang gå ture!

I begyndelsen af marts mdr begynde jeg at mærke sådan nogle stop af hjerte også kommer der et sus igennem kroppen og det føltes som om at jeg kort taber vejret! Jeg døjer stadig med det. Og det påvirker min søvn.

Jeg er bliver undersøgt i maj mdr

ekkokardiografi (ultralydsundersøgelse)

EKG-optagelse alt så fint ud. Jeg fik dog ikke det anfald da jeg have den EKG-overvågning på i 48 timer.

Jeg døjer stadig med det i dag!

Den 4/6/202 og den 4/7/2020 i hvile-tilstand ud i den blå begyndt min hjerte at løbe der ud af og var oppe på 130 slag i minuttet og anden gang en mdr efter kom det også ud i det blå! Der var den på 160 slag i minuttet og det stod på i 15 minutter og end ambulancen kom var det over så det er ikke mål på et EKG.

Bliv kørt på sygehuset og der tog de blodprøver og ekg og alt så fint ud!

Det kan måske være stress da jeg heldigvis ikke har være det side 4/7/2020. Jeg har dog også døjet med svimmelhed side den 4/6/2020.

Jeg dog være hos en privat hjertelæge den 26/10/2020 og fik ekg- overvågning med det stop som jeg nærke i marts mdr. jeg fik også lavet en ny ekkokardiografi (ultralydsundersøgelse) alt så fint ud. Jeg fik heller ikke mit anfald. Det er ikke på nogle ekg ..?

( Da jeg have EKG- overvågning på mærke jeg også min svimmelhed og det har hjertelæge ikke skrivet noget om? Kan det så betyder min svimmelhed ikke har noget med hjertet at gøre?)

Har du et god råd til det. Da det præger mig helt vildt og det sætte en stopper for min træning og gåture .. prøve og press mig selv afsted trods det jeg mærker!

Ville høre hvad du tænker og måske har nogle råd omkrig det jeg har mærke!?

Mvh

Camilla A

Hej Peter, tak for dine skriv og fordi du tager dig tid til at svare på spørgsmål fra alle os bekymrede læsere! Kan du sige lidt mere om hvad man selv kan prøve for at forebygge og mindske frekvensen af anfald af ekstraslag, ud over de mest velkendte som motionere og undgå alkohol? Er der fx noget man kan prøve at spise mere eller mindre af, eller tage noget kosttilskud?

Og i samme boldgade – er der noget man kan prøve at gøre når man har et anfald for at få det at stoppe? Jeg har selv oplevet at det kan hjælpe at anstrænge mig for at få pulsen op, så stopper ekstraslagene, men så er det bare et sppørgsmål om tid før det kommer tilbage igen.

Mvh Jerker

Kære Peter Steen

Tak for en grundig forklaring på de forskellige hjertesygdomme.

Jeg kan matche det, jeg føler, med hjerteflimmer (Paroxysmal fibrillation), og jeg har et par spørgsmål.

For ca. 5 1/2 år siden gik jeg ned med arbejdsrelateret stress, hvor jeg, ud over mange andre fysiske og psykiske symptomer, også fik hjerteflimmer. Jeg vidste bare ikke, hvad jeg skulle kalde det, men jeg havde “anfald” adskillige gange om dagen i form af et hurtigt “vibrerende” hjerte. Det føles meget ubehageligt, tenderende til smerte. I dag 5 1/2 år senere, er anfaldende ikke så hyppige, måske 1-2 gange om måneden, men de er lige så ubehagelige.

Jeg har forsøgt at tale med min læge om det, men han slog det hen; han kan tilsyneladende forholde sig lige så lidt til det, som min øvrige omgangskreds.

Da jeg ikke vidste, hvad jeg skulle kalde det, og fordi min læge ikke tog det alvorligt, og anfaldene blev sjældnere, har jeg selv tænkt, at det måske ikke var noget alvorligt.

Grunden til, at jeg nu undersøger det igen, er, at jeg fået taget en gentest, der siger, at jeg har 10% risiko for at få hjerteflimmer (så nu fik jeg sat ord på mit “vibrerende” hjerte), og at det er noget, som man SKAL tage alvorligt.

Jeg synes ikke, at jeg har yderligere symptomer, ud over måske træthed, og “glemsomhed”(?) Jeg ved ikke, om min puls er højere under og efter anfaldene, men mig bekendt har jeg ellers normal puls.

Mit spørgsmål er, om det er noget, jeg bør få undersøgt nærmere, og i så fald, hvor jeg skal henvende mig?

Jeg er i øvrigt blevet anbefalet at anskaffe mig en “heartmath” (af andre årsager). Er det et produkt, som du er bekendt med, og vil det evt. kunne måle/påvise mit hjerteflimmer? Det går jeg umiddelbart ud fra, at det kan, men hvis jeg møder op hos en læge med et “heartmath” udskrift (eller hvad man nu kalder det), der påviser “hjerteflimren”, er det så noget, en læge som du vil tage alvorligt?

På forhånd tak for svar.

Mvh Susanna

Hej Peter,

Tak for en meget relevant og oplysende blog.

Jeg oplever desværre også ekstrasystoler, der i journalen er beskrevet som “spredte SVES og VES”, jeg går udfra at det beskriver hvor i hjertet, de kommer fra?

Yderligere står der følgende: “tydelig relation når pt har enkeltstående VES på tele i AKM”, hvad betyder det?

Jeg har en aftale med min læge på mandag da jeg ønsker at få scannet mit hjerte for at se om der er noget at gøre ved mine ekstrasystoler, da jeg finder dem meget generende og angstfremkaldende.

Jeg har haft holter på i 2019, siden hen har jeg haft næsten 1,5 år uden at jeg mærkede til dem og i sommeren sidste år kom de så igen og har været her lige siden.

Er det normalt, at man har perioder med op til mange ekstrasystoler for så ikke at have dem i lang tid, hvorefter de kommer tilbage i lang periode igen?

I sommeren 2021 blev jeg indlagt til observation grundet dette og hjertelægen sagde her, at alt så fint ud.

Jeg har aldrig fået scannet hjertet men har fået taget en del EKG samt haft Holter på i 2 døgn tilbage i 2019.

På forhånd tak for svar.

Hej Peter

Tak for din website. Jeg har haft stor glæde af læse alle de mange informationer den oplyser om.

Jeg blev ablateret i 2016. Er 56 år og fysisk i rigtig god form. Jeg har i de sidste mange år anvendt metoprololsuccinat 25mg som forebyggende når jeg dyrkede sport. De sidste par måneder får jeg dog flimmer /flaver uden aktivitet. min læge sagde at jeg skulle prøve at tage 2 x 25mg metoprololsuccinat. Dette var fin i en uges tid, men mit blodtryk faldt til 90/60 med en puls på 39 . Resultatet var at jeg på min 5km løbetur sled mig igennem med en puls på maks 110.

Jeg får stadig flimmer/flaver på uprovokerede tidspunkter, så spørgsmålet er om jeg skal ablateres igen, eller om der findes andre løsninger.

mvh. Peter Fænk

Få endnu mere ud af Rytmedoktor…

Hent appen på din smartphone!

Hent appen i
App Store!

Hent appen i
Play Store!


Med appen får du…

Videoer og artikler
Alt indhold lige ved hånden!
Rytmetjek
Holde styr på din hjerterytme
Hjertechat
Spørge sygeplejersker til råds
Rytmeanalyse
(Kommer snart)

Download Rytmedoktor Nu
Download Rytmedoktor Nu
Læs mere
Nej tak, luk vinduet