Alle innlegg
WPW-syndrom
WPW-syndrom er oppkalt etter tre leger: Wolf, Parkinson og White som i 1930 beskrev denne tilstanden. Ved WPW har man en ekstra ledningsvei (ekstra ledningsbane) mellom forkamrene (atriene) og hjertekamrene...
Les merVentrikulære ekstrasystoler
Ekstraslag fra hjertekamrene er ikke uvanlige. De er som regel harmløse – men kan være plagsomme. Det er viktig å få undersøkt hjertet hvis man har ekstraslag fra hjertekamrene. Først...
Les merVentrikulær takykardi
Ventrikulær takykardi er en anfallsvis hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertekamrene (ventriklene). Dette til forskjell fra de langt hyppigere hjerterytmeforstyrrelser som involverer forkamrene (atriene). Ventrikulær takykardi forkortes ofte med VT.
Les merVanlig pacemaker
Pacemaker brukes dersom hjerterytmen er for langsom. Enten konstant eller periodisk. Det kan skyldes at hjertet ikke danner tilstrekkelig mange impulser i sinusknuten (se oppslaget “Litt om hjertet”) og kalles...
Les merTa pulsen – det kan skåne hjernen din
Hvert år får tre tusen Norsker blodpropp i hjernen på grunn av atrieflimmer. Mange av disse blodproppene kunne ha vært unngått dersom atrieflimmeret hadde blitt oppdaget.
Les merSymptomer på blodpropp i hjernen
Hvis den ene munnviken plutselig henger, plutselig er det vanskelig å snakke, eller et ben eller en arm føles plutselig lammet. Da må du ringe 113 – fordi det kan...
Les merSymptomer på atrieflimmer
Når det er atrieflimmer, vil hjertets pumpefunksjon fungere ineffektivt. Det vil si at det kommer mindre energi ut til kroppen enn normalt. Det vil du typisk merke som økt tendens...
Les merSunn livsstil
Kutt ned på alkoholforbruket, Vekttap og godt med fysisk aktivitet er bra for både hjertet og kretsløpet dittGodt med fysisk aktivitet er bra for både hjertet og kretsløpet ditt. Og...
Les merSukkersyke (“Diabetes”)
Sukkersyke er dessverre en vanlig og stadig mer hyppig tilstand. Man deler inn sukkersyke i “Type 1” og “Type 2”. Sukkersyke “Type 1” oppstår fordi kroppen ikke kan produsere tilstrekkelige...
Les merSkjulte faktorer som kan utløse atrieflimmer
Mange personer med tilbakevendende atrieflimmer vet at (større mengder) kaffe, alkohol – og noen ganger fysisk aktivitet – kan utløse episoder med atrieflimmer.
Les merRøyking og atrieflimmer
Det er en sterk sammenheng mellom røyking og åreforkalkning. Og mellom røyking og risiko for blodpropp i hjertets kranspulsårer.
Les merRedusert pumpekraft i hjertet (“Hjertesvikt”)
Atrieflimmer kan føre “Hjertesvikt”, og omvendt kan “Hjertesvikt” også føre til atrieflimmer. Det kan være vanskelig å avgjøre, hva “som er høna” og hva “som er egget”.
Les merPacemaker ved hjertesvikt
Hvis hjertets pumpefunksjon er redusert, kan det noen ganger være aktuelt at operere inn en spesiell type pacemaker som kan stimulere både høyre og venstre hjertekammer samtidig – eller nesten...
Les merNy kunnskap om alkohol og atrieflimmer
I løpet av de siste par år er det kommet flere nye undersøkelser av sammenhengen mellom alkohol og atrieflimmer. Det har i mange år vært enighet om at det er...
Les merNår bør ablasjonsbehandling for atrieflimmer vurderes?
Vurdering av hvem der bør tilbys ablasjonsbehandling for atrieflimmer er en oppgave for spesialister. Det vil si at vurderingen må gjøres samarbeid mellom deg og en spesiallege i hjertesykdommer (en...
Les merMedisinsk behandling av atrieflimmer
Prinsipielt kan man velge to strategier for medisinsk behandling når man har atrieflimmer. Den ene strategi kalles for “frekvenskontroll”. Den annen strategien kalles “rytmekontroll”.
Les merMaze og «Mini-Maze»
Maze er engelsk for labyrint. Prinsippet bak operasjon er en gammel observasjon: hvis man gjør volumet av sammenhengende forkammermuskulatur tilstrekkelig lite, kan ikke flimmer forekomme.
Les merMål med behandling av atrieflimmer
Det primære målet med behandling av atrieflimmer er ikke nødvendigvis å få hjertet til å slå normalt – det vi kaller “Sinusrytme”. Det vil nok være overraskende for mange, men...
Les merLukking av venstre forkammers hjerteøre (aurikellukking)
Den alvorligste komplikasjonen ved atrieflimmer er blodpropp i hjernen. I sjeldne tilfeller kan det sette seg blodpropp i andre organer – for eksempel i hjerte, nyrer, tarm.
Les merLitt om hjertet
Hjertet består av fire kamre – to forkamre og to hjertekamre. Forkamrene kalles også for atrier (et atrium) og hjertekamrene for ventrikler (en ventrikkel). Hjertet skal dels pumpe “det gamle”...
Les merLev bedre med atrieflimmer
Oftest finner du ikke noe ”mønster” i når, eller i hvilke situasjoner, du får episoder med atrieflimmer. Men vi kjenner til visse sammenhenger hvor det – i hvert fall statistisk...
Les merKronisk obstruktiv lungesykdom – “KOLS”
Kronisk lungesykdom medfører ofte økt trykk i lungekretsløpet. Og kan derfor belaste hjertet. Den hyppigste kroniske lungesykdommer er “KOLS”. Personer med “KOLS” får oftere atrieflimmer enn personer uten lungesykdom.
Les merKretsløpet
Hjertet er en muskel som pumper blodet gjennom lungene, hjernen og resten av kroppen din. Blodet sirkulerer rundt i kroppen for å transportere næring og drivstoff/energi til cellene og for...
Les merHvor godt virker ablasjon for atrieflimmer?
Når vi utfører ablasjon for atrieflimmer, benytter vi oss av en kunnskap om at atrieflimmer alltid startes av ekstraslag (“ekstrasystoler”) fra bestemte områder i forkamrene – oftest områder rundt munningen...
Les merHva vet vi om årsaker til atrieflimmer?
Jeg blir ofte spurt om ”hvorfor har jeg fått atrieflimmer?”. Det er også ofte diskusjoner og kommentarer om dette ”på nettet”. Og også spurt om hvorvidt det blir laget vitenskapelige...
Les merHva gjør vekttap med atrieflimmer?
Jeg har tidligere skrevet om sammenhengen mellom overvekt og atrieflimmer. Det er kommet flere nye undersøkelser som har sett nærmere på denne sammenhengen.
Les merHva gjør jeg når jeg får atrieflimmer (igjen)
Selv om du får behandling for at undgå nye episoder med atrieflimren - medicinsk eller har fået en ablation - kan det ske, at der kommer episoder med atrieflimren igen....
Les merHva er atrieflimmer?
Atrieflimmer er den vanligste rytmeforstyrrelsen vi kjenner til. Den rammer 25 % av oss i løpet av livet. Ca. 3 % – fra vugge til grav – har atrieflimmer, tilsvarende...
Les merHøyt stoffskifte
Ved høyt stoffskifte produseres det for mye stoffskiftehormon i “skjoldbruskkjertelen”. Høyt stoffskifte kan medføre atrieflimmer.
Les merHøyt blodtrykk
Høyt blodtrykk kan belaste hjertet og blodkarene. Hjertet må jobbe hardere og blodkarene utsettes for høyere trykk. På sikt kan dette føre til at risikoen for atrieflimmer og hjertesvikt økes.
Les merHjertets oppbygging
Hjertet består af fire kamre - to forkamre og to hjertekamre. Forkamrene kaldes også for atrier (ét atrium) og hjertekamrene for ventrikler (én ventrikel). Hjertet skal dels pumpe "det gamle"...
Les merHjertestarter (ICD)
Hjertestopp er en livsfarlig rytmeforstyrrelse hvor hjertets pumpefunksjon stopper – og dermed kommer det ikke blod ut til kroppens organer, inkludert hjernen. Hvis man ikke får gang i kretsløpet igjen...
Les merHistorisk perspektiv på atrieflimmer
Helt tilbake i tekster og illustrasjoner fra det antikke Egypt, Hellas og Mesopotamia har man hatt forståelse for at det har kunnet opptre sykdom i hjertet. På et gammelt egyptisk...
Les merHis-ablation
His' bunt (oppkalt etter en sveitsiske legen Wilhelm His som beskrev strukturen i 1893) er den felles “ledningen” som leder impulsene i hjertet fra forkamrene (atriene) til hjertekamrene (ventriklene).
Les merFull bedøvelse eller ikke ved ablasjonsbehandling?
Hvorfor gi bedøvelse eller beroligende medisin ved ablasjonsbehandling? Grunnen til å overhodet gi bedøvelse eller beroligende medisin i forbindelse med ablasjonsbehandling er
Les merForskjellige typer atrieflimmer
Der finnes tre forskjellige typer atrieflimmer: Anfallsvis atrieflimmer (kalles også for “paroksystisk atrieflimmer”), Konstant atrieflimmer (kalles også for “persisterende atrieflimmer”), Kronisk atrieflimmer (kalles også for “permanent atrieflimmer”)
Les merFokal atriell takykardi
Fokal atriell takykardi kalles også noen ganger for ektopisk atriell takykardi. Det gir jo ikke nødvendigvis mer mening – men det omfatter en form for rask hjerterytmeforstyrrelse som kommer fra...
Les merElektroKardioGram (EKG)
Et EKG brukes for å finne ut av hvilken form for hjerterytmeforstyrrelse du har. EKG-et viser den elektriske aktiviteten i hjertet ditt.
Les merEast Studien (2020)
Den nye «EAST-studien» viser at – hos personer som ikke har hatt problemer med atrieflimmer på mer enn ett år – kan man redde liv ved å ...
Les merDen normale hjerterytmen – “Sinusrytmen”
Styringen af hjertets pumpefunktion foregår elektrisk. Sinusknuden sender regelmæssigt signaler ud i forkamrene - roligt i hvile og hurtigere, når vi er i aktivitet - som får forkamrene til at...
Les merDe elektriske impulsene
Dit hjertes pumpefunktion styres ved hjælp af svage elektriske impulser som dannes i et område af det højre forkammer ("højre atrium"), som kaldes for "Sinusknuden". Sinusknuden kaldes ind imellem for...
Les merDC-konvertering
Atrieflimren kan enten "gå over af sig selv" (nogle gange hjulpet af rytmeregulerende medicin) eller være konstant til stede, uden at ville stoppe af sig selv eller ved at tage...
Les merBlodpropp og alvorlig blødning
Den alvorligste komplikation til atrieflimren er en blodprop. Og – desværre oftest – en blodprop i hjernen. Omtrent 25% af alle hjerneslag på grund af blodpropper skyldes atrieflimren. Grunden til...
Les merBlodfortynnende medisin
Den alvorligste komplikasjonen ved atrieflimmer er blodpropp i hjernen. Blodproppene stammer fra venstre forkammer (venstre atrium).
Les merAtrielle ekstrasystoler
Normalt styres hjerterytmen fra ”Sinusknuten” som ligger øverst i høyre forkammer. Mange av oss har imidlertid innimellom hjerteslag som starter i andre områder av hjertet. Hvis hjerteslagene starter i hjertekamrene,...
Les merAtrieflutter
Atrieflutter (forkammerflutter) forekommer jevnlig hos de samme personene som kan ha atrieflimmer. Men atrieflutter kan også forekomme alene. Man har ikke atrieflutter og atrieflimmer samtidig, men kanskje noen ganger atrieflutter...
Les merAtrieflimmer og stress
Det er velkjent fra forskjellige sjeldne, arvelige, hjerterytmesykdommer at psykisk og fysisk stress kan utløse hjerterytmeforstyrrelse. Sammenhengen mellom stress og atrieflimmer er imidlertid ikke fullt så entydig.
Les merAtrieflimmer og søvnapné
Obstruktiv søvnapné er veldig vanlig hos personer med atrieflimmer. Rundt halvparten av alle med atrieflimmer har også søvnapné. Søvnapné finnes hyppigere hos pasienter med atrieflimmer enn de vanlige risikofaktorene: høyt...
Les merAtrieflimmer og mosjon
Jeg blir ofte spurt om: ”Er det på grunn av idretten min at jeg har fått atrieflimmer?” ”Vil det hjelpe på problemene mine med atrieflimmer om jeg slutter med idrett?”...
Les merAtrieflimmer og livskvalitet
Mange mennesker lever et godt og rikt liv på tross av atrieflimmer. Det er imidlertid også mange med atrieflimmer som opplever vesentlig påvirket livskvalitet på grunn av dette. Det gjelder...
Les merAtrieflimmer og alkohol
Holiday Heart er et velkjent begrep for sammenhengen mellom alkohol og atrieflimmer. Det skyldes en eldre (1979) amerikansk undersøkelse, hvor man observerte hyppigere forekomst av atrieflimmer hos ferierende amerikanere med...
Les merAtrieflimmer og alder
Atrieflimmer blir mye hyppigere desto eldre vi blir. Spesielt stiger hyppigheten når vi kommer opp i 65-70 års alderen og eldre.
Les merAtrieflimmer – Fra symptomer til behandling
Atrieflimren er langt den hyppigste hjerterytmeforstyrrelse. Omtrent 3% af befolkningen har atrieflimren, og omtrent én ud af fire (25%) kan forvente at få atrieflimren i løbet af livet. Atrieflimren kan...
Les merAblasjonsbehandling for atrieflimmer
Når man skal utføre ablasjon for atrieflimmer, påvirker man vevet rundt de områdene som skaper problemer. Ablasjonsbehandling for atrieflimmer er en veldig effektiv behandling. Spesielt hvis atrieflimmeret bare forekommer episodisk.
Les mer