Atrieflimren er langt den hyppigste hjerterytmeforstyrrelse. Omtrent 3% af befolkningen har atrieflimren, og omtrent én ud af fire (25%) kan forvente at få atrieflimren i løbet af livet. Atrieflimren kan...
Les merBehandling
Når det gjelder behandling av atrieflimmer er det viktig å vurdere om du bør ha blodfortynnende medisin for å forebygge blodpropp – oftest dessverre blodpropp i hjernen. Men ikke alle skal ha denne typen medisin. Samtidig må man velge en behandling av atrieflimmer som sikrer at du så langt mulig unngår å være hemmet av rytmeforstyrrelsen og at hjertet ditt skånes best mulig. Nye undersøkelser tyder på at det er bedre å forebygge tilbakefall av atrieflimmer enn å behandle med pulsdempende medisin.
ElektroKardioGram (EKG)
Et EKG brukes for å finne ut av hvilken form for hjerterytmeforstyrrelse du har. EKG-et viser den elektriske aktiviteten i hjertet ditt.
Les merMål med behandling av atrieflimmer
Det primære målet med behandling av atrieflimmer er ikke nødvendigvis å få hjertet til å slå normalt – det vi kaller “Sinusrytme”. Det vil nok være overraskende for mange, men...
Les merBlodpropp og alvorlig blødning
Den alvorligste komplikation til atrieflimren er en blodprop. Og – desværre oftest – en blodprop i hjernen. Omtrent 25% af alle hjerneslag på grund af blodpropper skyldes atrieflimren. Grunden til...
Les merBlodfortynnende medisin
Den alvorligste komplikasjonen ved atrieflimmer er blodpropp i hjernen. Blodproppene stammer fra venstre forkammer (venstre atrium).
Les merMedisinsk behandling av atrieflimmer
Prinsipielt kan man velge to strategier for medisinsk behandling når man har atrieflimmer. Den ene strategi kalles for “frekvenskontroll”. Den annen strategien kalles “rytmekontroll”.
Les merAblasjonsbehandling for atrieflimmer
Når man skal utføre ablasjon for atrieflimmer, påvirker man vevet rundt de områdene som skaper problemer. Ablasjonsbehandling for atrieflimmer er en veldig effektiv behandling. Spesielt hvis atrieflimmeret bare forekommer episodisk.
Les merHvor godt virker ablasjon for atrieflimmer?
Når vi utfører ablasjon for atrieflimmer, benytter vi oss av en kunnskap om at atrieflimmer alltid startes av ekstraslag (“ekstrasystoler”) fra bestemte områder i forkamrene – oftest områder rundt munningen...
Les merNår bør ablasjonsbehandling for atrieflimmer vurderes?
Vurdering av hvem der bør tilbys ablasjonsbehandling for atrieflimmer er en oppgave for spesialister. Det vil si at vurderingen må gjøres samarbeid mellom deg og en spesiallege i hjertesykdommer (en...
Les merFull bedøvelse eller ikke ved ablasjonsbehandling?
Hvorfor gi bedøvelse eller beroligende medisin ved ablasjonsbehandling? Grunnen til å overhodet gi bedøvelse eller beroligende medisin i forbindelse med ablasjonsbehandling er
Les merDC-konvertering
Atrieflimren kan enten "gå over af sig selv" (nogle gange hjulpet af rytmeregulerende medicin) eller være konstant til stede, uden at ville stoppe af sig selv eller ved at tage...
Les merMaze og «Mini-Maze»
Maze er engelsk for labyrint. Prinsippet bak operasjon er en gammel observasjon: hvis man gjør volumet av sammenhengende forkammermuskulatur tilstrekkelig lite, kan ikke flimmer forekomme.
Les merHis-ablation
His' bunt (oppkalt etter en sveitsiske legen Wilhelm His som beskrev strukturen i 1893) er den felles “ledningen” som leder impulsene i hjertet fra forkamrene (atriene) til hjertekamrene (ventriklene).
Les merLukking av venstre forkammers hjerteøre (aurikellukking)
Den alvorligste komplikasjonen ved atrieflimmer er blodpropp i hjernen. I sjeldne tilfeller kan det sette seg blodpropp i andre organer – for eksempel i hjerte, nyrer, tarm.
Les merEast Studien (2020)
Den nye «EAST-studien» viser at – hos personer som ikke har hatt problemer med atrieflimmer på mer enn ett år – kan man redde liv ved å ...
Les merHistorisk perspektiv på atrieflimmer
Helt tilbake i tekster og illustrasjoner fra det antikke Egypt, Hellas og Mesopotamia har man hatt forståelse for at det har kunnet opptre sykdom i hjertet. På et gammelt egyptisk...
Les mer