Tag Archives: no

DC-konvertering - hjerteflimmer (atrieflimren)

Atrieflimren kan enten «gå over af sig selv» (nogle gange hjulpet af rytmeregulerende medicin) eller være konstant til stede, uden at ville stoppe af sig selv eller ved at tage medicin. I denne situation kan man enten acceptere, at atrieflimren er blevet «kronisk» – eller stoppe flimmeren med et elektrisk stød.

Read more

Maze og Mini-Maze - atrieflimren (hjerteflimmer)

Maze er engelsk for labyrint. Prinsippet bak operasjon er en gammel observasjon: hvis man gjør volumet av sammenhengende forkammermuskulatur tilstrekkelig lite, kan ikke flimmer forekomme.

Read more

His-ablation

His’ bunt (oppkalt etter en sveitsiske legen Wilhelm His som beskrev strukturen i 1893) er den felles “ledningen” som leder impulsene i hjertet fra forkamrene (atriene) til hjertekamrene (ventriklene).

Read more

Aurikellukning

Den alvorligste komplikasjonen ved atrieflimmer er blodpropp i hjernen. I sjeldne tilfeller kan det sette seg blodpropp i andre organer – for eksempel i hjerte, nyrer, tarm.

Read more

Early Rhythm-Control Therapy in Patients with Atrial Fibrillation

Den nye «EAST-studien» viser at – hos personer som ikke har hatt problemer med atrieflimmer på mer enn ett år – kan man redde liv ved å …

Read more

historie atrieflimren (hjerteflimmer)

Helt tilbake i tekster og illustrasjoner fra det antikke Egypt, Hellas og Mesopotamia har man hatt forståelse for at det har kunnet opptre sykdom i hjertet. På et gammelt egyptisk relieff ses et menneske med en fugl i bur litt til venstre for midten av brystkassen – nøyaktig der hvor hjertet sitter i brystet. Fuglen i buret skal antakelig illustrere den uregelmessige hjerterytmen som man kunne observere hos noen.

Read more

Lidt om hjertets opbygning

Hjertet består av fire kamre – to forkamre og to hjertekamre. Forkamrene kalles også for atrier (et atrium) og hjertekamrene for ventrikler (en ventrikkel). Hjertet skal dels pumpe “det gamle” blodet, hvor oksygenet er brukt ute i kroppen, gjennom lungene, slik at blodet kan tilføres ny energi (=oksygen) og dels pumpe “det friske” blodet som er fylt med oksygen i lungene, ut i kroppen som “drivstoff”.

Read more

Kredsløbet - atrieflimren (hjerteflimmer)

Hjertet består af fire kamre – to forkamre og to hjertekamre. Forkamrene kaldes også for atrier (ét atrium) og hjertekamrene for ventrikler (én ventrikel). Hjertet skal dels pumpe «det gamle» blod, hvor ilten er brugt ude i kroppen, gennem lungerne, så blodet kan tilføres ny energi (=ilt) og dels pumpe «det friske» blod, som er iltet i lungerne, ud i kroppen som vores «brændstof».

Read more

Kredsløbet - atrieflimren (hjerteflimmer)

Hjertet er en muskel som pumper blodet gjennom lungene, hjernen og resten av kroppen din. Blodet sirkulerer rundt i kroppen for å transportere næring og drivstoff/energi til cellene og for å fjerne avfallsstoffer.

Read more

Den normale hjerterytme - Sinusrytme - atrieflimren (hjerteflimmer)

Styringen af hjertets pumpefunktion foregår elektrisk. Sinusknuden sender regelmæssigt signaler ud i forkamrene – roligt i hvile og hurtigere, når vi er i aktivitet – som får forkamrene til at tømme sig ned i hjertekamrene. De elektriske signaler fra forkamrene samler sig i AV-knuden og ledes herfra hurtigt ned igennem et ledningssystem til hjertekamrene.

Read more

30/55