Kronisk obstruktiv lungesykdom – “KOLS”
Kronisk lungesykdom medfører ofte økt trykk i lungekretsløpet. Og kan derfor belaste hjertet. Den hyppigste kroniske lungesykdommer er “KOLS”. Personer med “KOLS” får oftere atrieflimmer enn personer uten lungesykdom.
Sukkersyke (“Diabetes”)
Sukkersyke er dessverre en vanlig og stadig mer hyppig tilstand. Man deler inn sukkersyke i “Type 1” og “Type 2”. Sukkersyke “Type 1” oppstår fordi kroppen ikke kan produsere tilstrekkelige mengder med insulin som er et hormon som styrer nedbrytningen av sukker i kroppens celler.
Høyt stoffskifte
Ved høyt stoffskifte produseres det for mye stoffskiftehormon i “skjoldbruskkjertelen”. Høyt stoffskifte kan medføre atrieflimmer.
Atrieflimmer og søvnapné
Obstruktiv søvnapné er veldig vanlig hos personer med atrieflimmer. Rundt halvparten av alle med atrieflimmer har også søvnapné. Søvnapné finnes hyppigere hos pasienter med atrieflimmer enn de vanlige risikofaktorene: høyt blodtrykk, overvekt og sukkersyke.
Symptomer på blodpropp i hjernen
Hvis den ene munnviken plutselig henger, plutselig er det vanskelig å snakke, eller et ben eller en arm føles plutselig lammet. Da må du ringe 113 – fordi det kan være tegn på blodpropp i hjernen.
Atrieflutter
Atrieflutter (forkammerflutter) forekommer jevnlig hos de samme personene som kan ha atrieflimmer. Men atrieflutter kan også forekomme alene. Man har ikke atrieflutter og atrieflimmer samtidig, men kanskje noen ganger atrieflutter og andre ganger atrieflimmer.
Forskjellige typer atrieflimmer
Der finnes tre forskjellige typer atrieflimmer: Anfallsvis atrieflimmer (kalles også for “paroksystisk atrieflimmer”), Konstant atrieflimmer (kalles også for “persisterende atrieflimmer”), Kronisk atrieflimmer (kalles også for “permanent atrieflimmer”)
Symptomer på atrieflimmer
Når det er atrieflimmer, vil hjertets pumpefunksjon fungere ineffektivt. Det vil si at det kommer mindre energi ut til kroppen enn normalt. Det vil du typisk merke som økt tendens til å bli andpusten. Og at du raskere blir sliten. Noen merker også urolig hjerterytme.
WPW-syndrom
WPW-syndrom er oppkalt etter tre leger: Wolf, Parkinson og White som i 1930 beskrev denne tilstanden. Ved WPW har man en ekstra ledningsvei (ekstra ledningsbane) mellom forkamrene (atriene) og hjertekamrene (ventriklene).
AVNRT
AVNRT er en forkortelse for en helt forferdelig lang betegnelse: “AtrioVentrikulær Nodal ReentryTakykardi”. Som ved de fleste andre rytmeforstyrrelser, er det snakk om at hjerterytmen innimellom “går i sirkelstrøm” i en form for sirkelbevegelse. I dette tilfeller foregår sirkelbevegelsen inne rundt overgangen mellom høyre forkammer (høyre atrium) og høyre hjertekammer (høyre ventrikkel).