I løpet av de siste par år er det kommet flere nye undersøkelser av sammenhengen mellom alkohol og atrieflimmer. Det har i mange år vært enighet om at det er en sammenheng mellom høyt forbruk av alkohol og atrieflimmer. Og at et stort inntak av gangen – beruselse – gir økt risiko for atrieflimmer. Og det har også vært enighet om at høyt forbruk av alkohol – både daglig og i form av beruselse – gir økt risiko for å utløse atrieflimmer hos personer som tidligere har hatt tilbakevendende atrieflimmer. Større mengder alkohol kan dermed både disponere for å utvikle atrieflimmer og utløse episoder med atrieflimmer dersom man allerede har disposisjonen til flimring.
Sammenhengen mellom beskjedent eller moderat alkoholforbruk og atrieflimmer
Det har derimot ikke vært den samme enigheten når det kommer til beskjedent og moderat alkoholforbruk og sammenheng med atrieflimmer.
En gruppe svenske forskere har undersøkt dette i en ekstra stor gruppe svenske menn og kvinner. Og samtidig har de laget en samlet analyse av de studiene som tidligere har sett på denne sammenhengen. På denne måten har de kunnet påvise at for hver økning av det daglige alkoholinntaket på én (1) enhet (en øl med normalstyrke eller et glass vin) økes risiko for å få atrieflimmer med 8 %. Det vil si at dersom man – i gjennomsnitt – forbruker 21 enheter per uke (tilsvarende gjennomsnittlig tre enheter per dag) øker man risikoen for atrieflimmer med 25 %. Og dermed sin livstidsrisiko fra ca. 25 % til knappe 35 %.
Denne sammenhengen er ”renset” for forskjeller i kjønn, alder og forekomst av andre disponerende faktorer som høyt blodtrykk, sukkersyke, annen hjertesykdom, overvekt osv. Denne sammenhengen kunne bekreftes når man samlet informasjonen fra en større mengde undersøkelser som tidligere har sett på sammenhengen mellom alkohol og atrieflimmer. Det er dermed ingen tvil om at selv et mindre alkoholforbruk gir en vis økt risiko for å få atrieflimmer. Det er antakelig et samspill av mange forskjellige faktorer som alkohol kan ha innflytelse på som ligger til grunn for den økte forekomsten av atrieflimmer i takt med økt forbruk av alkohol.
Endringer i hjertets impulsledning avhengig av opplysninger om alkoholforbruk
En australsk forskergruppe har sett på endringer i hjertets impulsledning avhengig av de opplysningene om alkoholforbruk man kunne få fra forsøksdeltakerne. De fant at det kunne påvises forstyrrelser i impulsutbredelsen i hjertets forkamre som i høyere grad var tilstede, jo høyere det gjennomsnittlige alkoholforbruk var. Og at denne sammenhengen også gjorde seg gjeldende for et moderat alkoholforbruk på – i gjennomsnitt – 2-3 enheter per dag, eller 14-21 enheter per uke. De forstyrrelsene som kunne påvises i impulsutbredelsen var av en type som vi normalt forbinder med økt risiko for å få atrieflimmer. Man kunne imidlertid ikke med sikkerhet påvise noen forstyrrelse i impulsutbredelsen hos de personene som hadde et lett alkoholforbruk – høyst 1 enhet per dag (under 7 enheter per uke) – sammenlignet med personer som overhodet ikke rørte alkohol.
På bildet over er de røde/gule/grønne områdene steder hvor impulsledningen er forstyrret. De tre bildene representerer det venstre forkammeret hos henholdsvis en person som aldri rører alkohol (ikke-drikker), en person med alkoholforbruk under 7 enheter om uken (mild drikker) og en person med alkoholforbruk på 7-21 enheter om uken (moderat drikker). Dette er forandringer som jeg også selv ser når jeg foretar ablasjonsbehandling for atrieflimmer.
Min tolkning av resultatene
Jeg tolker disse resultater selv – både fra de svenske og fra de australske forskerne – slik at jeg ikke vil fraråde at man nyter et glass vin eller to i helgen, kanskje til og med både på fredag og lørdag. Men at man må unngå alkohol i det daglige og unngå å drikke større mengder alkohol i det hele tatt.