Kretsløpet
Hjertet er en muskel som pumper blodet gjennom lungene, hjernen og resten av kroppen din. Blodet sirkulerer rundt i kroppen for å transportere næring og drivstoff/energi til cellene og for å fjerne avfallsstoffer.
Den normale hjerterytmen – “Sinusrytmen”
Styringen af hjertets pumpefunktion foregår elektrisk. Sinusknuden sender regelmæssigt signaler ud i forkamrene – roligt i hvile og hurtigere, når vi er i aktivitet – som får forkamrene til at tømme sig ned i hjertekamrene. De elektriske signaler fra forkamrene samler sig i AV-knuden og ledes herfra hurtigt ned igennem et ledningssystem til hjertekamrene.
De elektriske impulsene
Dit hjertes pumpefunktion styres ved hjælp af svage elektriske impulser som dannes i et område af det højre forkammer («højre atrium»), som kaldes for «Sinusknuden». Sinusknuden kaldes ind imellem for dit hjertes «naturlige pacemaker».
Vanlig pacemaker
Pacemaker brukes dersom hjerterytmen er for langsom. Enten konstant eller periodisk. Det kan skyldes at hjertet ikke danner tilstrekkelig mange impulser i sinusknuten (se oppslaget “Litt om hjertet”) og kalles syk-sinus-syndrom.
Hjertestarter (ICD)
Hjertestopp er en livsfarlig rytmeforstyrrelse hvor hjertets pumpefunksjon stopper – og dermed kommer det ikke blod ut til kroppens organer, inkludert hjernen. Hvis man ikke får gang i kretsløpet igjen i løpet av få minutter, vil hjernen ta skade – og etter ytterligere få minutter vil man dø.
Pacemaker ved hjertesvikt
Hvis hjertets pumpefunksjon er redusert, kan det noen ganger være aktuelt at operere inn en spesiell type pacemaker som kan stimulere både høyre og venstre hjertekammer samtidig – eller nesten samtidig.
Atrieflimmer og livskvalitet
Mange mennesker lever et godt og rikt liv på tross av atrieflimmer. Det er imidlertid også mange med atrieflimmer som opplever vesentlig påvirket livskvalitet på grunn av dette. Det gjelder både ved konstant flimring og – kanskje i enda større grad – ved periodisk flimring.
Hva gjør jeg når jeg får atrieflimmer (igjen)
Selv om du får behandling for at undgå nye episoder med atrieflimren – medicinsk eller har fået en ablation – kan det ske, at der kommer episoder med atrieflimren igen. Symptomerne kan selvfølgelig være ligeså ubehagelige og angstprovokerende som tidligere.
Lev bedre med atrieflimmer
Oftest finner du ikke noe ”mønster” i når, eller i hvilke situasjoner, du får episoder med atrieflimmer. Men vi kjenner til visse sammenhenger hvor det – i hvert fall statistisk – er økt forekomst av flimring. De viktigste av disse vil jeg gjennomgå nedenfor.
Atrieflimmer og mosjon
Jeg blir ofte spurt om:
”Er det på grunn av idretten min at jeg har fått atrieflimmer?”
”Vil det hjelpe på problemene mine med atrieflimmer om jeg slutter med idrett?”
”Når kan jeg starte med idrett igjen?” (typisk etter en ablasjonsbehandling)
”Kan det hjelpe på problemene mine om jeg begynner å trene (mer)”?