Forebygging
Forebygging av atrieflimmer og komplikasjoner
Hvor mye mosjon skal til for å forebygge atrieflimmer?
Les mer: Hvor mye mosjon skal til for å forebygge atrieflimmer?Dagmar Lybæk SiegHjertefysioterapeut, Heartfit Læs mere Peter Steen Hansen Hjertelæge Læs mere “Er det på grunn av idretten min at jeg har fått atrieflimmer?” Hvis du driver med langdistanseløping (maraton, ultraløp), langdistansesvømming, langrenn (som Vasaloppet) eller triatlon (Ironman), kan det være en sammenheng. Forskning viser at risikoen for atrieflimmer er fem ganger høyere dersom man…
Hjerteflimmer – livewebinar og svar
Les mer: Hjerteflimmer – livewebinar og svarRytmedoktors livewebinar med Peter Steen Hansen, Jacob Pontoppidan og Sam Riahi. Webinaret satte blant annet søkelys på: Hva hjerteflimmer er, og hvordan det påvirker kroppen. Prinsippene for behandling av atrieflimmer
PFA-ablasjon virker bedre enn narreoperasjon (“sham-operation”) hos pasienter med atrieflimmer
Les mer: PFA-ablasjon virker bedre enn narreoperasjon (“sham-operation”) hos pasienter med atrieflimmerNy forskning viser at PFA-ablasjon reduserer tilbakefall av atrieflimmer betydelig og gir bedre livskvalitet enn en narreoperasjon.
Ablasjon ved persisterende atrieflimmer | EHRA 2026
Les mer: Ablasjon ved persisterende atrieflimmer | EHRA 2026Ny studie fra EHRA 2026 viser at tidlig ablasjon ved persisterende atrieflimmer gir bedre rytme og livskvalitet enn medisiner. Les mer om CEPAF-studien og hva det betyr for behandling.
Sauna, vinterbading og atrieflimmer
Les mer: Sauna, vinterbading og atrieflimmerVi blir jevnlig spurt om det er forsvarlig å gå i sauna eller vinterbade, eller begge deler, når man har fått problemer med atrieflimmer. Det finnes ikke mange store og gode vitenskapelige studier å støtte seg på, men jeg har likevel forsøkt å samle det vi vet om bruk av både sauna og vinterbading når…
Kaffe og atrieflimmer – gode nyheter for kaffeelskere
Les mer: Kaffe og atrieflimmer – gode nyheter for kaffeelskereKaffe øker ikke risikoen for atrieflimmer – det kan faktisk redusere den. Gode nyheter for alle som elsker kaffe!
Tidlig behandling av atrieflimmer – det lønner seg
Les mer: Tidlig behandling av atrieflimmer – det lønner segEn ny stor amerikansk studie publisert i Heart Rhythm (november 2025) gir ytterligere støtte til at man bør vurdere behandling av atrieflimmer med kateterablasjon tidlig i forløpet.
Taler høy alder alene imot behandling av atrieflimmer med ablasjon?
Les mer: Taler høy alder alene imot behandling av atrieflimmer med ablasjon?Studier viser at ablasjon ved atrieflimmer er like effektiv og trygg hos eldre som hos yngre. Høy alder alene bør ikke hindre behandling.
Hva er atrieflimmer?
Les mer: Hva er atrieflimmer?Atrieflimmer er den vanligste rytmeforstyrrelsen vi kjenner til. Den rammer 25 % av oss i løpet av livet. Ca. 3 % – fra vugge til grav – har atrieflimmer, tilsvarende godt over 150 000 nordmenn.
Ta pulsen – det kan skåne hjernen din
Les mer: Ta pulsen – det kan skåne hjernen dinHvert år får tre tusen Norsker blodpropp i hjernen på grunn av atrieflimmer. Mange av disse blodproppene kunne ha vært unngått dersom atrieflimmeret hadde blitt oppdaget.
Symptomer på atrieflimmer og hvordan det behandles
Les mer: Symptomer på atrieflimmer og hvordan det behandlesAtrieflimren er langt den hyppigste hjerterytmeforstyrrelse. Omtrent 3% af befolkningen har atrieflimren, og omtrent én ud af fire (25%) kan forvente at få atrieflimren i løbet af livet. Atrieflimren kan optræde periodisk (kaldes ”paroksystisk atrieflimren”) eller kan være tilstede konstant (kaldes ”persisterende» eller «permanent»atrieflimren)
Skjulte faktorer som kan utløse atrieflimmer
Les mer: Skjulte faktorer som kan utløse atrieflimmerMange personer med tilbakevendende atrieflimmer vet at (større mengder) kaffe, alkohol – og noen ganger fysisk aktivitet – kan utløse episoder med atrieflimmer.
Høyt blodtrykk
Les mer: Høyt blodtrykkHøyt blodtrykk kan belaste hjertet og blodkarene. Hjertet må jobbe hardere og blodkarene utsettes for høyere trykk. På sikt kan dette føre til at risikoen for atrieflimmer og hjertesvikt økes.
Hva gjør vekttap med atrieflimmer?
Les mer: Hva gjør vekttap med atrieflimmer?Jeg har tidligere skrevet om sammenhengen mellom overvekt og atrieflimmer. Det er kommet flere nye undersøkelser som har sett nærmere på denne sammenhengen.
Atrieflimmer og alkohol
Les mer: Atrieflimmer og alkoholHoliday Heart er et velkjent begrep for sammenhengen mellom alkohol og atrieflimmer. Det skyldes en eldre (1979) amerikansk undersøkelse, hvor man observerte hyppigere forekomst av atrieflimmer hos ferierende amerikanere med et (veldig) høyt alkoholforbruk. Altså i “Mad Men”-klassen…
Atrieflimmer og stress
Les mer: Atrieflimmer og stressDet er velkjent fra forskjellige sjeldne, arvelige, hjerterytmesykdommer at psykisk og fysisk stress kan utløse hjerterytmeforstyrrelse. Sammenhengen mellom stress og atrieflimmer er imidlertid ikke fullt så entydig.
Sunn livsstil
Les mer: Sunn livsstilKutt ned på alkoholforbruket, Vekttap og godt med fysisk aktivitet er bra for både hjertet og kretsløpet dittGodt med fysisk aktivitet er bra for både hjertet og kretsløpet ditt. Og dessuten for hjernen din og ditt generelle velvære. Det er gode data som viser at fysisk aktivitet på et nivå på ca. 3
ElektroKardioGram (EKG)
Les mer: ElektroKardioGram (EKG)Et EKG brukes for å finne ut av hvilken form for hjerterytmeforstyrrelse du har. EKG-et viser den elektriske aktiviteten i hjertet ditt.
Ny kunnskap om alkohol og atrieflimmer
Les mer: Ny kunnskap om alkohol og atrieflimmerI løpet av de siste par år er det kommet flere nye undersøkelser av sammenhengen mellom alkohol og atrieflimmer. Det har i mange år vært enighet om at det er en sammenheng mellom høyt forbruk av alkohol og atrieflimmer.
Mål med behandling av atrieflimmer
Les mer: Mål med behandling av atrieflimmerDet primære målet med behandling av atrieflimmer er ikke nødvendigvis å få hjertet til å slå normalt – det vi kaller “Sinusrytme”. Det vil nok være overraskende for mange, men det er ikke alle som har påvirket livskvalitet og redusert fysisk kapasitet på grunn av atrieflimmer.
Atrieflimmer og alder
Les mer: Atrieflimmer og alderAtrieflimmer blir mye hyppigere desto eldre vi blir. Spesielt stiger hyppigheten når vi kommer opp i 65-70 års alderen og eldre.
Blodpropp og alvorlig blødning
Les mer: Blodpropp og alvorlig blødningDen alvorligste komplikation til atrieflimren er en blodprop. Og – desværre oftest – en blodprop i hjernen. Omtrent 25% af alle hjerneslag på grund af blodpropper skyldes atrieflimren. Grunden til at atrieflimren øger risiko for blodprop er, at hjertets forkamre under flimren ikke tømmer sig ordentligt. Det betyder, at der kan stå blod tilbage, der…
Blodfortynnende medisin
Les mer: Blodfortynnende medisinDen alvorligste komplikasjonen ved atrieflimmer er blodpropp i hjernen. Blodproppene stammer fra venstre forkammer (venstre atrium).
Medisinsk behandling av atrieflimmer
Les mer: Medisinsk behandling av atrieflimmerPrinsipielt kan man velge to strategier for medisinsk behandling når man har atrieflimmer. Den ene strategi kalles for “frekvenskontroll”. Den annen strategien kalles “rytmekontroll”.
Ablasjonsbehandling for atrieflimmer
Les mer: Ablasjonsbehandling for atrieflimmerNår man skal utføre ablasjon for atrieflimmer, påvirker man vevet rundt de områdene som skaper problemer. Ablasjonsbehandling for atrieflimmer er en veldig effektiv behandling. Spesielt hvis atrieflimmeret bare forekommer episodisk.
Hvor godt virker ablasjon for atrieflimmer?
Les mer: Hvor godt virker ablasjon for atrieflimmer?Når vi utfører ablasjon for atrieflimmer, benytter vi oss av en kunnskap om at atrieflimmer alltid startes av ekstraslag (“ekstrasystoler”) fra bestemte områder i forkamrene – oftest områder rundt munningen av blodkarene fra lungene tilbake til hjertet (“lungevenene”)
Når bør ablasjonsbehandling for atrieflimmer vurderes?
Les mer: Når bør ablasjonsbehandling for atrieflimmer vurderes?Vurdering av hvem der bør tilbys ablasjonsbehandling for atrieflimmer er en oppgave for spesialister. Det vil si at vurderingen må gjøres samarbeid mellom deg og en spesiallege i hjertesykdommer (en ”kardiolog”).
Full bedøvelse eller ikke ved ablasjonsbehandling?
Les mer: Full bedøvelse eller ikke ved ablasjonsbehandling?Hvorfor gi bedøvelse eller beroligende medisin ved ablasjonsbehandling? Grunnen til å overhodet gi bedøvelse eller beroligende medisin i forbindelse med ablasjonsbehandling er
DC-konvertering
Les mer: DC-konverteringAtrieflimren kan enten «gå over af sig selv» (nogle gange hjulpet af rytmeregulerende medicin) eller være konstant til stede, uden at ville stoppe af sig selv eller ved at tage medicin. I denne situation kan man enten acceptere, at atrieflimren er blevet «kronisk» – eller stoppe flimmeren med et elektrisk stød.
Maze og «Mini-Maze»
Les mer: Maze og «Mini-Maze»Maze er engelsk for labyrint. Prinsippet bak operasjon er en gammel observasjon: hvis man gjør volumet av sammenhengende forkammermuskulatur tilstrekkelig lite, kan ikke flimmer forekomme.
His-ablation
Les mer: His-ablationHis’ bunt (oppkalt etter en sveitsiske legen Wilhelm His som beskrev strukturen i 1893) er den felles “ledningen” som leder impulsene i hjertet fra forkamrene (atriene) til hjertekamrene (ventriklene).
Lukking av venstre forkammers hjerteøre (aurikellukking)
Les mer: Lukking av venstre forkammers hjerteøre (aurikellukking)Den alvorligste komplikasjonen ved atrieflimmer er blodpropp i hjernen. I sjeldne tilfeller kan det sette seg blodpropp i andre organer – for eksempel i hjerte, nyrer, tarm.
East Studien (2020)
Les mer: East Studien (2020)Den nye «EAST-studien» viser at – hos personer som ikke har hatt problemer med atrieflimmer på mer enn ett år – kan man redde liv ved å …
Historisk perspektiv på atrieflimmer
Les mer: Historisk perspektiv på atrieflimmerHelt tilbake i tekster og illustrasjoner fra det antikke Egypt, Hellas og Mesopotamia har man hatt forståelse for at det har kunnet opptre sykdom i hjertet. På et gammelt egyptisk relieff ses et menneske med en fugl i bur litt til venstre for midten av brystkassen – nøyaktig der hvor hjertet sitter i brystet. Fuglen…
Litt om hjertet
Les mer: Litt om hjertetHjertet består av fire kamre – to forkamre og to hjertekamre. Forkamrene kalles også for atrier (et atrium) og hjertekamrene for ventrikler (en ventrikkel). Hjertet skal dels pumpe “det gamle” blodet, hvor oksygenet er brukt ute i kroppen, gjennom lungene, slik at blodet kan tilføres ny energi (=oksygen) og dels pumpe “det friske” blodet som…
Hjertets oppbygging
Les mer: Hjertets oppbyggingHjertet består af fire kamre – to forkamre og to hjertekamre. Forkamrene kaldes også for atrier (ét atrium) og hjertekamrene for ventrikler (én ventrikel). Hjertet skal dels pumpe «det gamle» blod, hvor ilten er brugt ude i kroppen, gennem lungerne, så blodet kan tilføres ny energi (=ilt) og dels pumpe «det friske» blod, som er…
Kretsløpet
Les mer: KretsløpetHjertet er en muskel som pumper blodet gjennom lungene, hjernen og resten av kroppen din. Blodet sirkulerer rundt i kroppen for å transportere næring og drivstoff/energi til cellene og for å fjerne avfallsstoffer.
Den normale hjerterytmen – “Sinusrytmen”
Les mer: Den normale hjerterytmen – “Sinusrytmen”Styringen af hjertets pumpefunktion foregår elektrisk. Sinusknuden sender regelmæssigt signaler ud i forkamrene – roligt i hvile og hurtigere, når vi er i aktivitet – som får forkamrene til at tømme sig ned i hjertekamrene. De elektriske signaler fra forkamrene samler sig i AV-knuden og ledes herfra hurtigt ned igennem et ledningssystem til hjertekamrene.
De elektriske impulsene
Les mer: De elektriske impulseneDit hjertes pumpefunktion styres ved hjælp af svage elektriske impulser som dannes i et område af det højre forkammer («højre atrium»), som kaldes for «Sinusknuden». Sinusknuden kaldes ind imellem for dit hjertes «naturlige pacemaker».
Vanlig pacemaker
Les mer: Vanlig pacemakerPacemaker brukes dersom hjerterytmen er for langsom. Enten konstant eller periodisk. Det kan skyldes at hjertet ikke danner tilstrekkelig mange impulser i sinusknuten (se oppslaget “Litt om hjertet”) og kalles syk-sinus-syndrom.
Hjertestarter (ICD)
Les mer: Hjertestarter (ICD)Hjertestopp er en livsfarlig rytmeforstyrrelse hvor hjertets pumpefunksjon stopper – og dermed kommer det ikke blod ut til kroppens organer, inkludert hjernen. Hvis man ikke får gang i kretsløpet igjen i løpet av få minutter, vil hjernen ta skade – og etter ytterligere få minutter vil man dø.
Pacemaker ved hjertesvikt
Les mer: Pacemaker ved hjertesviktHvis hjertets pumpefunksjon er redusert, kan det noen ganger være aktuelt at operere inn en spesiell type pacemaker som kan stimulere både høyre og venstre hjertekammer samtidig – eller nesten samtidig.
Atrieflimmer og livskvalitet
Les mer: Atrieflimmer og livskvalitetMange mennesker lever et godt og rikt liv på tross av atrieflimmer. Det er imidlertid også mange med atrieflimmer som opplever vesentlig påvirket livskvalitet på grunn av dette. Det gjelder både ved konstant flimring og – kanskje i enda større grad – ved periodisk flimring.
Hva gjør jeg når jeg får atrieflimmer (igjen)
Les mer: Hva gjør jeg når jeg får atrieflimmer (igjen)Selv om du får behandling for at undgå nye episoder med atrieflimren – medicinsk eller har fået en ablation – kan det ske, at der kommer episoder med atrieflimren igen. Symptomerne kan selvfølgelig være ligeså ubehagelige og angstprovokerende som tidligere.
Lev bedre med atrieflimmer
Les mer: Lev bedre med atrieflimmerOftest finner du ikke noe ”mønster” i når, eller i hvilke situasjoner, du får episoder med atrieflimmer. Men vi kjenner til visse sammenhenger hvor det – i hvert fall statistisk – er økt forekomst av flimring. De viktigste av disse vil jeg gjennomgå nedenfor.
Atrieflimmer og mosjon
Les mer: Atrieflimmer og mosjonJeg blir ofte spurt om: ”Er det på grunn av idretten min at jeg har fått atrieflimmer?” ”Vil det hjelpe på problemene mine med atrieflimmer om jeg slutter med idrett?” ”Når kan jeg starte med idrett igjen?” (typisk etter en ablasjonsbehandling) ”Kan det hjelpe på problemene mine om jeg begynner å trene (mer)”?
Hva vet vi om årsaker til atrieflimmer?
Les mer: Hva vet vi om årsaker til atrieflimmer?Jeg blir ofte spurt om ”hvorfor har jeg fått atrieflimmer?”. Det er også ofte diskusjoner og kommentarer om dette ”på nettet”. Og også spurt om hvorvidt det blir laget vitenskapelige undersøkelser av årsaker til atrieflimmer.
Redusert pumpekraft i hjertet (“Hjertesvikt”)
Les mer: Redusert pumpekraft i hjertet (“Hjertesvikt”)Atrieflimmer kan føre “Hjertesvikt”, og omvendt kan “Hjertesvikt” også føre til atrieflimmer. Det kan være vanskelig å avgjøre, hva “som er høna” og hva “som er egget”.
Kronisk obstruktiv lungesykdom – “KOLS”
Les mer: Kronisk obstruktiv lungesykdom – “KOLS”Kronisk lungesykdom medfører ofte økt trykk i lungekretsløpet. Og kan derfor belaste hjertet. Den hyppigste kroniske lungesykdommer er “KOLS”. Personer med “KOLS” får oftere atrieflimmer enn personer uten lungesykdom.
Sukkersyke (“Diabetes”)
Les mer: Sukkersyke (“Diabetes”)Sukkersyke er dessverre en vanlig og stadig mer hyppig tilstand. Man deler inn sukkersyke i “Type 1” og “Type 2”. Sukkersyke “Type 1” oppstår fordi kroppen ikke kan produsere tilstrekkelige mengder med insulin som er et hormon som styrer nedbrytningen av sukker i kroppens celler.
Høyt stoffskifte
Les mer: Høyt stoffskifteVed høyt stoffskifte produseres det for mye stoffskiftehormon i “skjoldbruskkjertelen”. Høyt stoffskifte kan medføre atrieflimmer.
Atrieflimmer og søvnapné
Les mer: Atrieflimmer og søvnapnéObstruktiv søvnapné er veldig vanlig hos personer med atrieflimmer. Rundt halvparten av alle med atrieflimmer har også søvnapné. Søvnapné finnes hyppigere hos pasienter med atrieflimmer enn de vanlige risikofaktorene: høyt blodtrykk, overvekt og sukkersyke.
Symptomer på blodpropp i hjernen
Les mer: Symptomer på blodpropp i hjernenHvis den ene munnviken plutselig henger, plutselig er det vanskelig å snakke, eller et ben eller en arm føles plutselig lammet. Da må du ringe 113 – fordi det kan være tegn på blodpropp i hjernen.
Atrieflutter
Les mer: AtrieflutterAtrieflutter (forkammerflutter) forekommer jevnlig hos de samme personene som kan ha atrieflimmer. Men atrieflutter kan også forekomme alene. Man har ikke atrieflutter og atrieflimmer samtidig, men kanskje noen ganger atrieflutter og andre ganger atrieflimmer.
Forskjellige typer atrieflimmer
Les mer: Forskjellige typer atrieflimmerDer finnes tre forskjellige typer atrieflimmer: Anfallsvis atrieflimmer (kalles også for “paroksystisk atrieflimmer”), Konstant atrieflimmer (kalles også for “persisterende atrieflimmer”), Kronisk atrieflimmer (kalles også for “permanent atrieflimmer”)
Symptomer på atrieflimmer
Les mer: Symptomer på atrieflimmerNår det er atrieflimmer, vil hjertets pumpefunksjon fungere ineffektivt. Det vil si at det kommer mindre energi ut til kroppen enn normalt. Det vil du typisk merke som økt tendens til å bli andpusten. Og at du raskere blir sliten. Noen merker også urolig hjerterytme.
WPW-syndrom
Les mer: WPW-syndromWPW-syndrom er oppkalt etter tre leger: Wolf, Parkinson og White som i 1930 beskrev denne tilstanden. Ved WPW har man en ekstra ledningsvei (ekstra ledningsbane) mellom forkamrene (atriene) og hjertekamrene (ventriklene).
AVNRT
Les mer: AVNRTAVNRT er en forkortelse for en helt forferdelig lang betegnelse: “AtrioVentrikulær Nodal ReentryTakykardi”. Som ved de fleste andre rytmeforstyrrelser, er det snakk om at hjerterytmen innimellom “går i sirkelstrøm” i en form for sirkelbevegelse. I dette tilfeller foregår sirkelbevegelsen inne rundt overgangen mellom høyre forkammer (høyre atrium) og høyre hjertekammer (høyre ventrikkel).
Ventrikulær takykardi
Les mer: Ventrikulær takykardiVentrikulær takykardi er en anfallsvis hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertekamrene (ventriklene). Dette til forskjell fra de langt hyppigere hjerterytmeforstyrrelser som involverer forkamrene (atriene). Ventrikulær takykardi forkortes ofte med VT.
Ventrikulære ekstrasystoler
Les mer: Ventrikulære ekstrasystolerEkstraslag fra hjertekamrene er ikke uvanlige. De er som regel harmløse – men kan være plagsomme. Det er viktig å få undersøkt hjertet hvis man har ekstraslag fra hjertekamrene. Først og fremst er det vesentlig å ta en ultralydundersøkelse (ekkokardiografi) for å utelukke annen hjertesykdom.
Fokal atriell takykardi
Les mer: Fokal atriell takykardiFokal atriell takykardi kalles også noen ganger for ektopisk atriell takykardi. Det gir jo ikke nødvendigvis mer mening – men det omfatter en form for rask hjerterytmeforstyrrelse som kommer fra et bestemt sted (fokus) i forkamrene (atriell) som ikke er det normale området for dannelse av impulser (ektopisk).
Atrielle ekstrasystoler
Les mer: Atrielle ekstrasystolerNormalt styres hjerterytmen fra ”Sinusknuten” som ligger øverst i høyre forkammer. Mange av oss har imidlertid innimellom hjerteslag som starter i andre områder av hjertet. Hvis hjerteslagene starter i hjertekamrene, kaller vi det for ventrikulære ekstrasystoler. Hvis de starter i forkamrene, kalles de ”atrielle ekstrasystoler”.
Røyking og atrieflimmer
Les mer: Røyking og atrieflimmerDet er en sterk sammenheng mellom røyking og åreforkalkning. Og mellom røyking og risiko for blodpropp i hjertets kranspulsårer.
