Hjerteflimmer – også kalt atrieflimmer – er en av de vanligste hjerterytmeforstyrrelsene. Men hva innebærer diagnosen egentlig? Når bør man være bekymret for blodpropp? Hvilke muligheter finnes for behandling, og når kan ablasjon være aktuelt?
Dette var noen av temaene som ble tatt opp i Rytmedoktors livewebinar med Peter Steen Hansen, Jacob Pontoppidan og Sam Riahi.
Webinaret satte blant annet søkelys på:
- Hva hjerteflimmer er, og hvordan det påvirker kroppen
- Prinsippene for behandling av atrieflimmer
- Risikoen for blodpropp og betydningen av blodfortynnende behandling
- Ablasjonsbehandling – hva behandlingen innebærer, og hvem som kan ha nytte av den
- Hvordan alder påvirker risikoen for og behandlingen av atrieflimmer
Se opptaket av livewebinaret på dansk her:
Under livewebinaret kom det mange gode spørsmål fra seerne. Tiden strakk dessverre ikke til for å besvare alle. Nedenfor følger derfor korte svar på noen av spørsmålene vi ikke rakk å besvare.
Merk: Svarene er generelle og kan ikke erstatte en individuell vurdering hos egen lege eller hjertespesialist. Behandlingen av atrieflimmer avhenger blant annet av alder, symptomer, andre sykdommer, hjertets funksjon og den individuelle risikoen for blodpropp.
Kan man se for seg en pacemaker som i nær fremtid kan få kontroll på hjerteflimmeret?
En vanlig pacemaker kan ikke i seg selv fjerne atrieflimmer. En pacemaker brukes først og fremst når hjertets egen rytmegenerator eller overledningen til hjertekamrene er for langsom eller ustabil.
I noen tilfeller, særlig hvis ablasjon ikke har hatt ønsket effekt, kan man implantere en pacemaker og deretter gjøre en ablasjon av AV-knuten. På denne måten stopper man den naturlige overledningen av signaler fra forkamrene til hjertekamrene, og pacemakeren sørger for at hjertet trekker seg sammen. Det innebærer at pasienten ikke lenger vil ha den raske og uregelmessige rytmen.
Jeg har hatt konstant hjerteflimmer i flere år. DC-konvertering virket ikke, men Cordarone har virket. Hva betyr det?
Hvis atrieflimmeret har vart over lengre tid, kan det være vanskeligere å opprettholde normal sinusrytme. At Cordarone (amiodaron) har gitt god effekt, viser at medikamentell rytmekontroll kan fungere, men behandlingen krever samtidig oppmerksomhet på bivirkninger og regelmessig kontroll.
At tungpusten har forsvunnet, er positivt. Vi foreslår at du snakker med legen din om en vurdering med tanke på ablasjonsbehandling.
Hvordan får man dokumentert hjerteflimmer når det alltid er borte når man er hos legen?
Dette er svært vanlig ved anfallsvis atrieflimmer. Et vanlig EKG viser bare hjerterytmen i det øyeblikket undersøkelsen gjennomføres.
Her kan lengre tids rytmeovervåking være nyttig, for eksempel Holter-monitorering, event recorder eller andre former for ambulant monitorering. En Apple Watch eller annen klokke med EKG-funksjon kan også i enkelte tilfeller dokumentere et anfall. Et slikt opptak kan være svært nyttig for legen, men diagnosen og beslutningen om ablasjon bør baseres på en medisinsk vurdering og dokumentasjon av hjerterytmen. Wearables inngår i moderne retningslinjer som en mulig måte å oppdage atrieflimmer på.
Kan testosterontilskudd fremme hjerteflimmer?
Det er et relevant spørsmål. I den store TRAVERSE-studien var den samlede risikoen for alvorlige hjerte-kar-hendelser ikke høyere med testosteronbehandling enn med placebo, men det ble observert flere tilfeller av atrieflimmer i testosterongruppen.
Det betyr ikke at testosteron nødvendigvis forårsaker atrieflimmer hos den enkelte, men personer med hjerterytmeproblemer bør diskutere testosteronbehandling med legen sin.
Hvor bekymret bør man være hvis man får hjerteflimmer før 40-årsalderen?
Atrieflimmer i ung alder bør føre til at man undersøker om det finnes en underliggende årsak, for eksempel høyt blodtrykk, sykdom i skjoldbruskkjertelen, søvnapné, alkohol, genetiske forhold eller annen hjertesykdom.
At man får diagnosen tidlig, betyr ikke at hjertet nødvendigvis vil være belastet resten av livet.
Er hjerteflimmer farlig eller ikke farlig?
Begge utsagn kan være riktige, avhengig av hva man mener med «farlig».
Atrieflimmer er ofte ikke akutt livstruende, men sykdommen er viktig å ta på alvor fordi den kan øke risikoen for hjerneslag, og fordi langvarig eller rask atrieflimmer hos enkelte pasienter kan bidra til utvikling eller forverring av hjertesvikt.
Derfor handler behandlingen ikke bare om symptomer. Man vurderer også risikoen for blodpropp, hjertets funksjon og andre risikofaktorer.
Kan man som pasient kreve å få en ablasjon?
Man kan alltid be om å bli vurdert for ablasjon og ha en dialog med hjertespesialisten sin om behandlingsmulighetene. Men man kan ikke generelt kreve en bestemt behandling.
Ablasjon er i dag en viktig behandling ved atrieflimmer og kan være førstevalg hos utvalgte pasienter, blant annet ved anfallsvis atrieflimmer. Ved andre former for atrieflimmer avhenger beslutningen av en rekke individuelle forhold.
Hvis man er uenig med legen om den valgte behandlingen, kan man be om en «second opinion», det vil si en vurdering hos en annen lege.
Jeg har hatt atrieflimmer 24/7 i halvannet år. Kan forkamrene ha blitt så store at ablasjon ikke lenger er mulig?
Et forstørret venstre forkammer kan gjøre behandlingen vanskeligere og kan være forbundet med større risiko for tilbakefall etter ablasjon. Men et stort forkammer betyr ikke automatisk at ablasjon er umulig.
Det er nettopp en av grunnene til at legen vurderer sykdommens varighet, størrelsen på forkamrene, hjertets øvrige forhold og eventuelle andre sykdommer før man avgjør om ablasjon er hensiktsmessig.
Hva med ekstraslag?
Ekstraslag er ekstra hjerteslag og er svært vanlige. De kan kjennes som et «hopp», et kraftig slag eller som om hjertet tar en kort pause.
Hos personer med et ellers normalt hjerte er de ofte ufarlige. Hvis de er svært hyppige, nye, gir betydelige symptomer eller opptrer sammen med besvimelse, brystsmerter eller tungpust, bør de vurderes nærmere.
Ekstraslag er heller ikke det samme som atrieflimmer.
Tror dere at man i løpet av noen år vil finne en reell kur mot hjerteflimmer?
Det er vanskelig å forutsi. Ablasjon er allerede i dag en behandling som hos mange pasienter kan gi langvarig frihet fra atrieflimmer, men man kan ikke love at sykdommen aldri kommer tilbake.
Forskningen går blant annet i retning av tidligere behandling, bedre identifisering av pasientene som har størst nytte av ablasjon, mer presis ablasjonsteknologi og bedre behandling av faktorene som fremmer atrieflimmer.
Jeg har uro i brystet og prikking i armer og ben, men pulsen er verken rask eller uregelmessig. Er det atrieflimmer?
Det trenger det ikke å være. Atrieflimmer gir typisk en uregelmessig hjerterytme, selv om symptomene kan variere mye fra person til person.
Uro i brystet og prikking kan ha mange andre årsaker. Hvis symptomene er nye, vedvarende eller ledsages av brystsmerter, uttalt tungpust, svimmelhet eller besvimelse, bør man søke legehjelp.
Den sikreste måten å avgjøre om symptomene skyldes atrieflimmer, er å få registrert hjerterytmen under et anfall.
Betyr en suksessrate på 80 % at man blir helt fri for hjerteflimmer permanent?
Nei. En suksessrate på for eksempel 80 % betyr ikke nødvendigvis at 80 % aldri får en episode med atrieflimmer igjen. Det betyr at 80 % har nytte av behandlingen. Noen blir kvitt atrieflimmeret i en lengre periode, noen får sjeldnere anfall, og noen får mildere anfall.
Noen pasienter trenger en ny ablasjon, mens andre kan ha korte episoder uten vesentlige symptomer. Resultatet avhenger blant annet av typen atrieflimmer, hvor lenge sykdommen har vart, størrelsen på forkamrene og andre risikofaktorer.
Det er også viktig å understreke at behovet for blodfortynnende behandling vurderes ut fra den enkelte pasientens risiko for blodpropp – ikke bare ut fra om ablasjonen har vært vellykket.
Faller suksessraten hvis man samtidig har andre hjertesykdommer?
Ja, andre hjertesykdommer kan påvirke både risikoen for atrieflimmer og resultatet av behandlingen. Det gjelder for eksempel hjertesvikt, sykdom i hjerteklaffene og ulike former for strukturell hjertesykdom.
Det betyr imidlertid ikke at ablasjon ikke kan gjennomføres. Tvert imot kan ablasjon være særlig relevant hos utvalgte pasienter med atrieflimmer og hjertesvikt.
Kan en DC-konvertering fjerne hjerteflimmeret helt?
En DC-konvertering kan effektivt få hjertet tilbake i sinusrytme her og nå. Men den fjerner ikke nødvendigvis mekanismene som har skapt atrieflimmeret.
Derfor kan flimringen komme tilbake etter en vellykket DC-konvertering. Noen pasienter behandles deretter med medisiner eller ablasjon for å redusere risikoen for tilbakefall.
Hvor lite Metoprolol kan man få sammen med Flecainid?
Det kan ikke besvares med én bestemt dose. Kombinasjonen må tilpasses den enkelte pasient, blant annet ut fra puls, blodtrykk, symptomer, EKG og hvordan Flecainid virker.
Hvis Metoprolol gir svært lav puls eller betydelig tretthet, skal dosen ikke endres på egen hånd. Dette bør diskuteres med en lege som kan vurdere om dosen kan reduseres, eller om behandlingen bør justeres på en annen måte.
Hva betyr «moderat mosjon» hvis man trente mye før sykdommen?
Mosjon er generelt en viktig del av en sunn livsstil og kan være positivt for pasienter med atrieflimmer. «Moderat» betyr ikke nødvendigvis at man skal slutte helt å trene.
For en godt trent person kan moderat mosjon for eksempel være en aktivitet der pulsen øker, men der man fortsatt kan snakke i hele setninger. Det er imidlertid individuelt, særlig hvis man har hjertesvikt eller annen hjertesykdom.
Regelmessig mosjon inngår i moderne behandling og håndtering av risikofaktorer ved atrieflimmer.
Min LVEF har forbedret seg fra 20 til 50 %, men jeg er fortsatt NYHA III. Kan de unormale EKG-ene forklare funksjonsnedsettelsen min?
Det er ikke mulig å konkludere ut fra EKG-beskrivelsene alene.
En forbedring av LVEF fra 20 % til 50 % er svært positiv, men en LVEF på 50 % betyr ikke nødvendigvis at hjertets funksjon er normal på alle områder. Vedvarende NYHA III-symptomer kan ha flere årsaker – for eksempel gjenværende hjertesvikt, problemer med hjerterytmen, klaffesykdom, forhøyet trykk i lungene, redusert fysisk kapasitet eller andre forhold.
De beskrevne EKG-forandringene bør derfor vurderes i sammenheng med ekkokardiografi, blodprøver, eventuell rytmeovervåking og den samlede kliniske vurderingen. Ved så betydelig funksjonsnedsettelse bør dette følges opp hos en hjertespesialist.
Jeg får noen ganger svært rask hjerterytme om natten, men Apple Watch registrerer det ikke. Jeg er abladert og tar Bisoprolol og Eliquis. Kan flimringen ha kommet tilbake?
Ja, det er mulig, men det kan også være en annen form for hjerterytmeforstyrrelse. En Apple Watch registrerer ikke nødvendigvis alle korte anfall, særlig hvis episoden er svært kort eller uregelmessig.
Etter en ablasjon kan atrieflimmer komme tilbake, men hjertebank kan også skyldes ekstraslag eller andre rytmeforstyrrelser. Hvis episodene fortsetter, kan lengre tids EKG-monitorering være en god måte å finne ut hvilken rytme som faktisk forekommer under symptomene.
Man skal ikke selv endre Bisoprolol eller Eliquis uten å snakke med legen sin. Behovet for blodfortynnende behandling etter ablasjon avhenger fortsatt av den individuelle risikoen for blodpropp.
Jeg har etter PFA-ablasjon fått episoder med «mental nedstengning» i 15–20 minutter, særlig etter måltider. Jeg har lavt blodtrykk og lav puls. Hva kan det skyldes?
Dette bør undersøkes nærmere og skal ikke uten videre tilskrives den tidligere ablasjonen.
Beskrivelsen av episoder med mulig påvirkning av bevisstheten i 15–20 minutter kombinert med lav puls og lavt blodtrykk gjør det relevant å undersøke blant annet blodtrykk og hjerterytme under episodene. Etter et måltid kan blodtrykket også falle hos enkelte, men det finnes flere mulige forklaringer.
En lege kan blant annet vurdere EKG, lengre tids rytmeovervåking, blodtrykksmålinger og relevante blodprøver. Hvis det er snakk om faktisk besvimelse, gjentatte episoder, brystsmerter, tungpust, nye nevrologiske symptomer eller vedvarende påvirket bevissthet, bør man søke akutt legehjelp.
Har du spørsmål om hjerteflimmer?
Webinaret viser hvor mange ulike spørsmål som kan oppstå når man får diagnosen atrieflimmer. For noen er det viktigste å forstå risikoen for blodpropp. For andre handler det om medisiner, mosjon, ablasjon eller frykten for hva diagnosen betyr på lengre sikt.
Det viktigste poenget er at atrieflimmer ikke er én sykdom med én behandling. Behandlingen skal tilpasses den enkelte pasient og vurderes på nytt fortløpende. De europeiske retningslinjene legger blant annet vekt på behandling av risikofaktorer, forebygging av blodpropp, kontroll av hjerterytme og puls samt individuell oppfølging.
Se hele Rytmedoktors livewebinar med Peter Steen Hansen, Jacob Pontoppidan og Sam Riahi her:
Denne artikkelen er utarbeidet som pasientinformasjon og kan ikke erstatte en individuell vurdering hos egen lege eller hjertespesialist. Legemidler bør ikke endres eller seponeres uten avtale med behandlende lege.
Legg igjen en kommentar