Jacob, Sam og jeg deltok nylig på den årlige europeiske kongressen for hjertespesialister med særlig interesse for jerterytmeforstyrrelser. Den fant sted i Paris fra 12. til 14. april.
Det var mange interessante presentasjoner, men spesielt viktig var en studie fra Shanghai («CEPAF Trial»), som undersøkte betydningen av tidlig behandling med ablasjon ved vedvarende atrieflimmer.
Studie av ablasjon ved persisterende atrieflimmer | CEPAF Trial
Vi har i flere år visst at ablasjonsbehandling av anfallsvis atrieflimmer – altså flimmer som kommer og går – er en trygg og effektiv behandling. Det har derimot vært mer usikkerhet rundt behandling av atrieflimmer som ikke går over av seg selv, altså persisterende atrieflimmer. Flere studier har vist at resultatene av ablasjon her generelt er dårligere enn ved anfallsvis flimmer.
Studiets format
- Man undersøkte 274 pasienter som ble randomisert til enten ablasjon (135 pasienter) eller medisinsk behandling (139 pasienter).
- Alle hadde hatt vedvarende atrieflimmer i maksimalt 1 år.
- Ingen hadde fått rytmeregulerende medisiner som flekainid eller Cordarone før inklusjon.
- Studiet var grundig gjennomført med langtidsregistrering av hjerterytmen («Holter-monitorering») etter 3, 6 og 12 måneder.
Primært endepunkt var forekomst av atrieflimmer eller andre rytmeforstyrrelser i løpet av ett års oppfølging.
Resultat CEPAF Trial
Prosentandel pasienter som ikke opplever episoder med atrieflimmer etter ulike behandlingsmetoder:
Studiet viser, at næsten 80% af patienterne, der blev behandlet med ablation, havde normal hjerterytme (”sinusrytme”) et år efter operationen. Dette var kun tilfældet for mindre end 50% af de, der blev behandlet med medicin. Måling af livskvalitet viste også, at patienterne, der fik ablation, havde højere livskvalitet efter et år sammenlignet med patienterne, der fik medicinsk behandling.
Der var ingen komplikationer i gruppen af patienter, der fik ablationsbehandling.
Konklusion
Det er et meget fint resultat, og understreger igen, at det er vigtigt at behandle atrieflimren hurtigt efter problemet er opstået. Uanset om det handler om anfaldsvis eller konstant atrieflimren. Måske ovenikøbet i særlig grad ved konstant flimren, hvor vi ved, at behandling – uanset om det er medicinsk eller ablation – virker dårligere, jo længere man har gået med konstant flimren.
Legg igjen en kommentar