Vurdering av hvem der bør tilbys ablasjonsbehandling for atrieflimmer er en oppgave for spesialister. Det vil si at vurderingen må gjøres samarbeid mellom deg og en spesiallege i hjertesykdommer (en ”kardiolog”). Og helst en kardiolog med spesialinteresse innen behandling av atrieflimmer
Inntil nylig har vi ikke hatt holdepunkter for at ablasjonsbehandling – eller annen behandling for atrieflimmer, bortsett fra blodfortynnende medisin – forlenger livet. Beslutningen om det er behov for blodfortynnende medisin er absolutt viktig for å redusere risikoen for blodproppkomplikasjon mest mulig. Dessuten er det først og fremst hvor plaget du er av din atrieflimmer som skal bestemme behandlingsformen. Og – om du får medisinsk behandling for din atrieflimmer – hvis bivirkningene du har av å ta til medisinen er så plagsomme at det rettferdiggjør å bytte til en annen behandling. For kort tid siden har det imidlertid kommet resultater fra en stor europeisk studie som viser at personer med atrieflimmer som har oppstått i løpet av det siste året, har lavere risiko for å dø av hjerte-/karsykdommer og lavere risiko for blodpropp i hjernen (“slag”), hvis man behandler i den hensikt å gjenopprette normal hjerterytme. Uansett om man brukte medisin eller ablasjon (“EAST-studien”).
Tor former for atrieflimmer
Atrieflimmer finnes i to former – anfallsvis/periodisk eller konstant. Anfallsvis betyr at episoder med atrieflimmer ”går over av seg selv”. Mens konstant atrieflimmer bare går over dersom det gjøres el-konvertering (”DC-støt”) eller – noen ganger – hvis det gis en medisinsk kur. Generelt er sjansene for å få normal hjerterytme størst dersom atrieflimmeret forekommer anfallsvis. Anfallsvis atrieflimmer kalles på ”legespråket” for paroksystisk atrieflimmer, mens konstant atrieflimmer kalles persisterende eller permanent atrieflimmer. Ofte vil atrieflimmer starte med å være periodisk med korte episoder og lange perioder inn i mellom, hvor hjerterytmen er normal. Men etterhvert – en utvikling som kan ta måneder til år – blir anfallene hyppigere og av lengre varighet. Og på et tidspunkt vil atrieflimmeret bli konstant. Det vil si at det er atrieflimmer hele tiden, med mindre det gis DC-støt eller utføres en medisinsk konvertering.
Ved anfallsvis atrieflimmer bør man overveie ablasjonsbehandling dersom
- Livskvaliteten er påvirket (ofte redusert fysisk kapasitet, økt tendens til å miste pusten, en følelse av uro i brystet, dårlig konsentrasjonsevne) på tross av medisinsk behandling
- Livskvaliteten er påvirket på grunn av medisinsk behandling. Altså at livskvaliteten er påvirket på grunn av bivirkninger av den medisinen du har fått foreskrevet av legen.
- Hvis du ellers har et normalt hjerte og er frisk bortsett fra din episodiske atrieflimmer og ønsker ablasjon som alternativ til medisinsk behandling. Det vil si at du ikke har prøvd medisinsk behandling for atrieflimmer ennå. Før ønsket om ablasjonsbehandling fremsettes, bør du ha fått grundig informasjon om denne typen behandling, inkludert forventninger om effekt og risiko for komplikasjoner.
- Hvis du har begynt å ha problemer med anfallsvis atrieflimmer i løpet av det siste året.
Ved konstant atrieflimmer kan man overveie ablasjonsbehandling, hvis
- Livskvaliteten er påvirket på tross av medisinsk behandling.
- Livskvaliteten er påvirket på grunn av bivirkninger av medisinsk behandling.
- Og atrieflimmeret ikke har vært konstant for lenge. Og med ”for lenge” menes lengre enn et års tid eller mer. Samtidig med langvarig konstant atrieflimmer vil man ofte ved en ultralydskanning av hjertet se at forkamrene (”atriene”) har blitt betydelig større. Dette gir i seg selv, en dårligere forventning til å kunne gjenopprette normal hjerterytme.
- Hvis du har fått konstant atrieflimmer i løpet av det siste året.
Atrieflimmer og livskvalitet
De aller fleste personer med atrieflimmer har det godt med høy livskvalitet og godt fysisk aktivitetsnivå, så fremt de behandles med medisin. Vi må likevel alltid – som leger – spørre om mulige bivirkninger av den medisinske behandlingen. Hyppige bivirkninger av medisinsk behandling er økt trøtthet, redusert fysisk kapasitet, økt tendens til å miste pusten ved fysisk aktivitet. Altså symptomer som kan ligne det man opplever på grunn av atrieflimmer. Det kan dermed være vanskelig å skille mellom symptomer på grunn av flimringen og symptomer på grunn av bivirkninger av den medisinske behandlingen.
Vi har helt til nå regnet med at omtrent 5 % – eller én ut av tjue – av alle pasienter med atrieflimmer bør tilbys ablasjonsbehandling. Som det fremgår av ovenstående, er det viktig å behandle atrieflimmer effektivt, mens den enda er periodisk. Man bør derfor ikke vente ”for lenge” med å vurdere ablasjonsbehandling. De nye europeiske undersøkelsesresultatene taler for at vi må være mer aktive med å gjenopprette normal hjerterytme – inkludert ablasjonsbehandling.