Den alvorligste komplikasjonen ved atrieflimmer er blodpropp i hjernen og det er her blodfortynnende medisin kan spille inn.
- Penumbra (og risiko)
- Kjernen (Dødt vev)
I sjeldne tilfeller kan det sette seg blodpropp i andre organer – for eksempel i hjerte, nyrer, tarm. Blodproppene stammer fra venstre forkammer (venstre atrium). Og oftest fra en struktur i venstre forkammer som kalles for hjerteøret eller aurikkelen. Når du har atrieflimmer vil tømmes ikke blodet like effektivt fra venstre forkammer til venstre hjertekammer som når du har normal hjerterytme. Blodet vil derfor ha en tendens til å bli hengende i visse områder av venstre atrium. Når blodet ikke sirkulerer, vil det ha tendens til å størkne – akkurat som et sår når du har skåret deg. Hvis størknet blod løsner seg fra venstre forkammer, vil det følge blodstrømmen ut i kroppen – og dessverre oftest følge blodstrømmen til hjernen hvor det kan sette seg som en blodpropp.
- Blodpropp i venstre forkammers hjerteøre
25 % av alle blodpropper i hjernen skyldes atrieflimmer. Det vil si at ca. 3 000 nordmenn hvert år får en blodpropp i hjernen på grunn av atrieflimmer. Skadene kan variere en god del, men omfatter lammelse, påvirket tale og syn, hukommelse og – i verste fall – død. Dessverre gir blodpropper som skyldes atrieflimmer, ofte enda større skader enn blodpropp av andre årsaker.
Kan blodfortynnende medisin redusere risikoen for blodpropp?
Risikoen for blodpropp ved atrieflimmer kan reduseres betydelig dersom du behandles med såkalt blodfortynnende medisin. Det er en type medisin som reduserer blodets evne til å størkne. “Baksiden av medaljen” er at redusert størkningsevne kan gi økt risiko for blødning. For å sikre at man ikke risikerer å gjøre mer skade enn nytte, er det forskjellige faktorer man må vurdere for å kunne avgjøre om du vil ha nytte av blodfortynnende medisin. Disse faktorene omfatter alder, høyt blodtrykk, sukkersyke, annen hjertesykdom, annen hjerte/kar-sykdom, tidligere blodpropp og kjønn. Man kan kategorisere disse faktorene i en modell som gir en statistisk forutsigelse om risiko for å få blodpropp når man har atrieflimmer (gjelder både ved konstant og ved anfallsvis atrieflimmer). På grunn av de forskjellige komponentene som inngår i modellen, kalles det en “CHADS-VASC-score”:
- C = Hjertesvikt/redusert tømming av venstre pumpekammer (“Congetive heart failure)
- H = Høyt blodtrykk (“Hypertensjon”)
- A = Alder (eldre enn 65 år; eldre enn 75 år)
- D = Diabetes/Sukkersyke
- S = Tidligere blodpropp i hjernen (“Stroke”)
- Va = Annen hjerte-kar-sykdom (“Vaskulær sykdom”)
- Sc = kvinnelig kjønn (“Sex Category”)
Ett poeng kan oversettes til en årlig risiko for en blodproppkomplikasjon ved atrieflimmer på 1,3 % og 9 poeng til en årlig risiko på 15,2 %. Kvinnekjønn alene “teller ikke” dersom det ikke er andre risikofaktorer tilstede.