Jeg har tidligere skrevet om sammenhengen mellom vekttap og atrieflimmer. Det er kommet flere nye undersøkelser som har sett nærmere på denne sammenhengen.
Jeg vil dele oppslaget opp i tre avsnitt – 1) Hva er sammenhengen mellom overvekt og atrieflimmer; 2) Får jeg mindre atrieflimmer hvis jeg går ned i vekt, og 3) hvordan påvirker vekttap utviklingen av atrieflimmer.
Sammenheng mellom overvekt og atrieflimmer
Det er mange undersøkelser som har vist at jo større overvekt, desto større risiko for atrieflimmer. En større undersøkelse fra australske forskere viser at risikoen for atrieflimmer stiger med 8 % for hvert BMI-poeng over 27. BMI regner du ut ved å dele vekten med høyden (i meter) to ganger: Du er 1,75 m (altså 175 cm) høy og veier 86 kg – det gir 86 delt på 1,75 = 49. Deretter deler du 49 med 1,75 = 28. Det gir altså en body-mass index (BMI) på 28. Du kan lett finne en app på mobilen din som kan hjelpe deg med å regne ut BMI-en din.
Hva skjer hvis jeg går ned i vekt?
Påvirkning av vekttap på atrieflimmer
Denne figuren viser hva som skjer med atrieflimmeret ditt hvis du bare går ned litt i vekt (3 %, eller – hvis du i utgangspunktet veier 80 kg – 2,5 kg). Hvis du går ned moderat i vekt (3-9 %) og hvis du går ned mer enn 10 %. Ti prosent tilsvarer at du går ned 8 kg, dersom utgangsvekten din er 80 kg. Uten å gjøre annet med atrieflimmeret ditt – det vil si uten å medisinere deg eller behandle deg med f.eks. en ablasjon – kan du redusere forekomsten av atrieflimmer med nesten 50 % dersom du går ned 10 % i vekt.
Det er også undersøkelser som viser at du får bedre resultat ut av både medisinsk behandling som behandling med ablasjon, hvis du samtidig går ned i vekt.
Hvordan påvirker vekttap utviklingen av atrieflimmer
Hvis du allerede har hatt gjentatte episoder med atrieflimmer, kan flimringen utvikle seg på tre måter:
- Du kan få mindre atrieflimmer,
- du kan få flere (og lengre) episoder med atrieflimmer,
- atrieflimmeret kan bli konstant.
I denne undersøkelsen har forskerne sett på hvordan atrieflimmer utvikler seg over tid, avhengig av om du ikke går ned i vekt, går litt ned i vekt (3-9 % av utgangsvekten) eller går ganske mye ned i vekt (mer enn 10 % av utgangsvekten). Som utgangspunkt hadde ca. halvparten av forsøkspersonene konstant atrieflimmer (= ”persisterende”) og halvparten anfallsvis/periodisk (= ”paroksystisk”) atrieflimmer. Man undersøkte deretter hvor mange som ble kvitt atrieflimmeret over tid (grå farge); hvor mange som skiftet fra anfallsvis til konstant atrieflimmer (lilla farge); hvor mange som skiftet fra konstant til anfallsvis atrieflimmer (gul farge) og hvor mange det ikke skjedde noe med (grønn farge).
Du kan se at i gruppen med størst vekttap var det flest som ble kvitt atrieflimmeret (52 %) eller skiftet fra konstant til anfallsvis flimring (36 %). Og bare veldig få som skiftet fra anfallsvis til konstant flimring (3 %). Mens det i gruppen med det minste vekttapet var færrest som ble kvitt atrieflimmeret (25 %) eller skiftet fra konstant til anfallsvis atrieflimmer (1 %). Og flest som skiftet fra anfallsvis til konstant flimring (48 %).
Man så altså en klar tendens til forverret og mer atrieflimmer i gruppen med minst vekttap. Og en like klar tendens til forbedret og mindre atrieflimmer i gruppen med det største vekttapet.
Risikoen for atrieflimmer stiger med BMI > 27
Bedre resultat av behandlingen – medisinsk eller ablasjon hvis du også går ned i vekt (hvis du i utgangspunktet er overvektig…)
Utvikling av atrieflimmer bremses hvis du går ned i vekt – gjerne 10 %
Les også innlegget mitt Sunn livsstil.
Les også innlegget mitt Lev bedre med atrieflimmer.