Lev bedre med atrieflimmer

Er det mulig å leve bedre med atrieflimmer? Oftest finner du ikke noe ”mønster” i når, eller i hvilke situasjoner, du får episoder med atrieflimmer. Men vi kjenner til visse sammenhenger hvor det – i hvert fall statistisk – er økt forekomst av flimring. De viktigste av disse vil jeg gjennomgå nedenfor.

Overvekt

Det er flere undersøkelser som har vist at atrieflimmer forekommer hyppigere hos overvektige enn hos personer med normal vekt. Overvekt bedømmes blant annet ved å regne ut det såkalte ”body-mass-indeks (BMI)”. Du kan regne ut din egen BMI ved å ta vekten din i kilogram og dividere høyden din i meter med vekten to ganger. Veier du 82 kg og er 1,75 m høy blir din BMI 82:1,75 = 46,86. Så dividerer du en gang til med høyden din i meter: 46,86:1,75 = 26,8. Din BMI er da 26,8 som kan rundes opp til 27. Det tilsvarer en lett overvekt. Ved normalvekt er BMI høyst 25.

Det har vist seg at det i gjennomsnitt er 5 % økt risiko for atrieflimmer for hvert BMI-poeng over 25. Det vil si at hvis du veier 100 kg og er 1,75 m høy (BMI = 33), vil din risiko for å få atrieflimmer være økt med 8 x 5 % – eller med 40 %.

Den gode nyheten er at vekttap fører til reduksjon i forekomsten av atrieflimmer. Og enda viktigere, fører til bedre resultat av både ablasjonsbehandling og av medisinsk behandling for atrieflimmer. Hvis du er overvektig kan et vekttap etter ablasjonsbehandling dermed bety et opptil fem ganger bedre resultat av behandlingen.

Obstruktiv søvnapné

Obstruktiv søvnapné er betegnelsen for en tilstand, hvor man ofte har lange pauser i pustingen når man sover, for deretter å begynne å puste igjen med store dype gisp. Ofte kombinert med en utpreget tendens til snorking. Man kan bruke måleapparat for å fastslå søvnapné, men ofte kan din ektefelle stille diagnosen – det er nemlig hun eller han som om natten spent venter på at du skal begynne å puste igjen etter en lang pause.

Hvis du har obstruktiv søvnapné, har du økt risiko for atrieflimmer.

Obstruktiv søvnapné kan behandles. Ofte er det effektivt å behandle med en søvnmaske, hvor man puster ut mot et lett mottrykk. Det kalles for ”CPAP”.

Behandling med CPAP av personer med obstruktiv søvnapné gir et bedre resultat etter ablasjonsbehandling for atrieflimmer.

Høyt blodtrykk

Alkohol

Generelt vil jeg ikke fraråde alkohol hos personer med atrieflimmer. I hvert fall ikke så lenge vi snakker om små til moderate mengder.

Det er flere undersøkelser som har vist at et daglig inntak av 3 ”enheter” eller mer øker risikoen for å utvikle atrieflimmer. Og øker risikoen for anfall med atrieflimmer hvis man allerede har tendens til flimmer. Men 3 enheter tilsvarer nesten en halv flaske vin – og det er tross alt de færreste som har så høyt daglig alkoholforbruk. Det er ikke noen sikker sammenheng mellom mindre mengder alkoholinntak – for eksempel 1-2 glass vin et par ganger per uke – og atrieflimmer.

Til gjengjeld vet vi at risikoen for atrieflimmer er vesentlig høyere hvis man drikker seg beruset. Så dette bør naturligvis unngås hvis man allerede har hatt episoder med atrieflimmer tidligere. Og bør i det hele tatt unngås.

Fysisk aktivitet og sport

Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og atrieflimmer er litt komplisert. Både de som er veldig lite aktive og de som er aller mest aktive har økt risiko for atrieflimmer. Moderat aktivitet er derimot bra. Både fordi moderat fysisk aktivitet medfører mindre risiko for å få atrieflimmer, og fordi moderat fysisk aktivitet gjør at man lettere aksepterer sine episoder med flimring.

Kost og kosttilskudd

Jeg kjenner ikke til gode og solide undersøkelser som kan påvise noen sikker sammenheng mellom spesielle sammensetninger av kost og forekomst – eller forebygging – av atrieflimmer.

Der kan finnes mange oppslag på nettet om gode effekter av forskjellige kost- og mineraltilskudd. Dessverre er det ingenting som har vist seg å ha effekt når det er blitt undersøkt systematisk i vitenskapelige studier.

Unngå stress

En del personer med tilbakevendende atrieflimmer opplever at stressende situasjoner kan utløse anfall med flimring. For eksempel i forbindelse med feriereiser, familiebesøk og andre sosiale begivenheter. Når du reiser, kan du utsette deg selv for faktorer som kan starte atrieflimmer. Det kan hende at du blir “overtrøtt” eller utmattet. Det stresset du utsetter deg selv for ved å reise, sammen med endringer i søvnmønsteret, kan utløse en stressituasjon i kroppen med økte nivåer av stresshormoner som kan bidra til å fremprovosere flimring.

• Sørg for å sove godt
• Sørg for å drikke tilstrekkelig (og ikke for mye alkohol…)
• Ikke hopp over måltider
• Forbered deg mentalt på f.eks. bytte av fly
• Unngå travelhet, ta deg tid og vær organisert og godt forberedt

Overdrevet stress kan påvirke hjertet ditt via kroppens produksjon av adrenalinlignende hormoner. Ved å bli mer bevisst på hvilke situasjoner som øker stressnivået ditt og forsøke å unngå disse – eller være forberedt på dem – kan bidra til å redusere risikoen for å få atrieflimmer. Mindfullness-øvelser og meditasjon kan bidra til å redusere stresspåvirkning.