Hva er atrieflimmer?

Atrieflimmer er den vanligste rytmeforstyrrelsen vi kjenner til. Den rammer 25 % av oss i løpet av livet. Ca. 3 % – fra vugge til grav – har atrieflimmer, tilsvarende godt over 150 000 nordmenn. Atrieflimmer kan opptre episodisk – kalles da for paroksystisk atrieflimmer. Eller det kan være konstant tilstede – kalles da for persisterende eller permanent atrieflimmer.

Når du har atrieflimmer er den vanlige styringen av hjertets puls satt ut av drift. I stedet for en regelmessig impulsdannelse fra sinusknuten (=sinusrytme), vil det være et kaotisk virvar av impulser i hjertets forkamre (=atrier). Et vekslende antall av disse impulsene vil ledes fra forkamrene og ned til hjertekamrene. Det betyr at pulsen blir helt uregelmessig – og ofte raskere enn den ellers ville ha vært. Noen ganger mye raskere. AV-knuten tillater heldigvis bare et begrenset antall impulser overført fra forkamrene til hjertekamrene. Alternativt ville vi sannsynligvis dø første gang vi får atrieflimmer.

Når det er atrieflimmer, vil hjertets pumpefunksjon fungere ineffektivt. Det vil si at det kommer mindre energi ut til kroppen enn normalt. Det vil du typisk merke som en økt tendens til å bli andpusten. Og at du raskere blir sliten. Noen merker også urolig hjerterytme. Det er ikke uvanlig at man ofte må late vannet mens atrieflimmeret står på.

Behandlingsnivå og behandlingsmåte

I hovedsak er det tre faktorer man må ta hensyn til når man skal bestemme behandlingsnivå og behandlingsmåte:

• Atrieflimmer kan medføre økt risiko for at det danner seg forstadier til blodpropp i det venstre forkammeret. Disse blodproppene har en kjedelig tendens til å føres med blodstrømmen til hjernen og sette seg som blodpropp der. For å unngå dette må man ta stilling til om det skal settes i gang med behandling med såkalt blodfortynnende medisin.
• Er pulsen i gjennomsnitt innenfor det akseptable, eller er pulsen i gjennomsnitt for rask? For rask puls kan – på sikt – medføre redusert pumpefunksjon i hjertet
• Hvor mye er plages du av din atrieflimmer? Symptomene dine vil i høy grad bidra til å bestemme hvor mye man skal sette inn når det gjelder behandling.

Behandling for atrieflimmer har til hensikt å redusere risikoen for blodpropp og å gi deg best mulig livskvalitet. I behandlingen av atrieflimmer kan man prinsipielt velge to strategier:

1. å akseptere tilstedeværelse av atrieflimmer, men sørge for at impulsoverføringen fra forkamrene til hjertekamrene ikke blir for rask.
2. forsøke å fjerne tendensen til atrieflimmer, enten med medisin eller med en såkalt ablasjon.

EAST-studien

I 2020 ble det offentliggjort en interessant europeisk studie (“EAST-studien”) som for første gang dokumenterer at man får en helsemessig gevinst av å gjenopprette normal hjerterytme (“sinusrytme”) sammenlignet med å akseptere atrieflimmer og “bare” behandle med blodfortynnende medisin og – hvis det er nødvendig – medisin for å bremse pulsen, slik at den ikke blir for rask under atrieflimmer. Studiet viser at både risikoen for å dø av hjerte-/karsykdom og risikoen for å få blodpropp i hjernen reduseres med ca. 20 % hvis man behandler for å normalisere hjerterytmen fremfor å akseptere atrieflimmer. Resultatene av studiet betyr at vi må være mer oppmerksomme på å gjenopprette og opprettholde normal hjerterytme – med medisin eller ablasjonsbehandling. Du kan høre et intervju av meg om studiet her.