I bloggen er jeg flere ganger blitt spurt om min holdning for eller imot full bedøvelse ved ablasjonsbehandling. Spørsmålet har også vært debattert i Facebook-gruppen “Atrieflimmer”. Jeg kan også se at flere sykehus benytter bruk av full bedøvelse som en “kvalitetsfaktor”.
Hvorfor gi bedøvelse eller beroligende medisin ved ablasjonsbehandling?
Grunnen til å overhodet gi bedøvelse eller beroligende medisin i forbindelse med ablasjonsbehandling er
- å dempe angst
- å dempe smerter
- å gjøre det lettere at akseptere den tiden inngrepet tar – og ligge stille.
Prinsipielt angripes problematikken på forskjellige måter:
- Full bedøvelse. Det vil si at man er helt borte og må ha hjelp til å puste. Ofte ved at det legges en slange ned i luftrøret eller ved hjelp av en såkalt “larynxmaske” som ligger i svelget og er forbundet med en respirator eller en ventilasjonspose.
- Lokalbedøvelse og gjentatt medisinering med beroligende og smertestillende medisin direkte inn i blodbanen gjennom et kateter (“Venflon”).
- Lokalbedøvelse og konstant medisinering med beroligende og smertestillende medisin. Her bruker man typisk samme type medisin som ved full bedøvelse. Men i litt mindre mengder, slik at man ikke er mer borte enn at man kan puste selv. Og at man er i stand til å forstå og å kunne si fra.
Hva foretrekker jeg selv?
Selv foretrekker jeg å bruke den siste løsningen – altså lokalbedøvelse kombinert med konstant medisinering med beroligende og smertestillende medisin. Jeg bruker medisiner som heter propofol (bedøvelsesmiddel) og ultiva (smertestillende). Fordelene ved denne fremgangsmåten er – etter min mening – at man tilfører mindre beroligende og smertestillende medisin. Og dermed reduserer ubehaget etter bedøvelse i form av kvalme, uvelhet og oppkast. Men – enda viktigere – at det gir meg mulighet for å ha kontakt med pasienten under hele inngrepet. Jeg mener selv at det gir mindre risiko for noen sjeldne – men meget alvorlige – komplikasjoner ved ablasjonsinngrepet. Spesielt ved ablasjon for atrieflimmer. Dette er ikke underbygget av større vitenskapelige undersøkelser, men er basert på min egen erfaring (mer enn 8 000 ablasjoner) og på samtaler med kolleger rundt om i verden som har opplevd disse sjeldne komplikasjonene.
Ved å gi både beroligende og smertestillende medisin konstant blir det mulig – med erfaring – å stille inn medisineringen nøyaktig slik at man får den ønskede smertestillende effekten på det tidspunktet hvor man har behov for den. Nemlig når man skal begynne med selve varmeoverføringen. I tillegg er jeg veldig opptatt av at det er helt stille i operasjonsstuen. Så prat og lyder begrenses til et absolutt minimum. Denne fremgangsmåten – som jeg har praktisert gjennom mer enn 15 år – gir, etter min mening, de samme fordelene som bruk av full bedøvelse. Men uten de ulempene som kan være forbundet med dette.
Full bedøvelse kan være OK
Når det er sagt og skrevet, er jeg imidlertid også av den oppfatning at full bedøvelse kan være OK å bruke, hvis man – som pasient – har spesiell angst for operasjonen. Jeg pleier imidlertid å bruke litt ekstra tid på å gjennomgå hvorfor – og hvordan – jeg normalt gjør tingene. Og deretter vil mange være helt med på “å gjøre det på den vanlige måten”. Men noen er fast bestemt på at de vil ha full bedøvelse – og så får de det.
Derimot er det min erfaring at metoden med kombinasjon av lokalbedøvelse og gjentatte doser med avslappende og smertestillende medisin ikke er god. Ofte vil man som behandler (lege) ikke vente lenge nok til at det er full effekt av medisinen. Det kan bety at det oppstår smerter – og deretter må det enda høyere doser til for å få tilfredsstillende effekt.
Full bedøvelse kan, etter min erfaring, være uhensiktsmessig i situasjoner hvor det ikke er snakk om behandling av atrieflimmer eller atrieflutter. Da vil man ofte gjerne prøve å fremprovosere den relevante hjerterytmeforstyrrelsen. Og dette kan det være vanskelig å få til hvis man bruker full bedøvelse.
Kan håndteres på flere måter
Selv om jeg selv foretrekker å ha en rutine med kombinert lokalbedøvelse og konstant medisinering med avslappende og smertestillende medisin, kan det være helt i orden at gripe det an på andre av de nevnte måtene. Inkludert å bruke full bedøvelse. Det aller viktigste er nok å ha noen velutprøvde rutiner og et godt samarbeid med de legene som normalt har ansvaret for å bedøve pasienter (anestesileger).
Jeg håper innlegget har gitt en litt mer nyansert forståelse for hvorfor man kan velge den ene eller den andre strategien ved bedøvelse. Og – forhåpentlig også – forklare hvorfor jeg ikke mener man bør bruke full bedøvelse som en “kvalitetsparameter” eller “reklame” for valget av behandlingssted.