Der finnes tre forskjellige typer atrieflimmer:
- Anfallsvis atrieflimmer (kalles også for “paroksystisk atrieflimmer”). Anfallsvis atrieflimmer kommer og går. Episodene er ofte av kortere varighet, men kan godt vare i opptil noen døgn. Anfallsvis atrieflimmer går oftest over “av seg selv” – uten at man behøver å ta medisin for det eller behandle det på annen måte. Anfallet starter hos mange om natten. Det er altså ikke typisk at anfallene utløses av, for eksempel, fysisk aktivitet.
- Konstant atrieflimmer (kalles også for “persisterende atrieflimmer”). Denne typen atrieflimmer fortsetter og er konstant tilstede i mange dager – eller går ikke over av seg selv. Det kan ofte være nødvendig å behandle med medisin som kan stoppe flimmeret eller med et støt på brystkassen (“DC-konvertering“).
- Kronisk atrieflimmer (kalles også for “permanent atrieflimmer”). Vi sier at atrieflimmeret er kronisk når vi har “gitt opp” å bli kvitt flimmeret og har akseptert at flimmeret vil være konstant tilstede – resten av livet. Målet for behandling av denne typen atrieflimmer er ikke lengre å forsøke å bli kvitt flimmeret, men å redusere symptomene og plagene med atrieflimmer – og redusere risikoen for blodproppkomplikasjoner.
Det er fullt mulig å få “persisterende/konstant atrieflimmer”, selv om man oftest har anfallsvis flimmer.
Ofte vil de første tilfellene av atrieflimmer være anfallsvise. Dessverre vil mange oppleve at anfallene over tid (det være seg måneder eller mange år) blir hyppigere og av lengre varighet. Og at flere og flere anfall blir “persisterende” – og dermed må ha hjelp for å få det til å gå over.