Holiday Heart er et velkjent begrep for sammenhengen mellom alkohol og atrieflimmer. Det skyldes en eldre (1979) amerikansk undersøkelse, hvor man observerte hyppigere forekomst av atrieflimmer hos ferierende amerikanere med et (veldig) høyt alkoholforbruk. Altså i “Mad Men”–klassen…
Jeg skiller mellom alkohol som en risikofaktor for å utvikle atrieflimmer og alkohol som en risikofaktor for å få tilbakefall av atrieflimmer, når du først har hatt anfall en – eller flere – ganger.
Stor svensk undersøkelse
I 2014 offentliggjorde svenske forskere en stor undersøkelse av sammenhengen mellom alkoholinntak og risikoen for å overhodet utvikle atrieflimmer. Dels undersøkte man 70 000 svensker, hvorav ca. 6000 fikk atrieflimmer i tidsrommet for undersøkelsen, og dels gjennomgikk man tidligere studier – en såkalt metaanalyse – fra andre steder i verden.
I den svenske undersøkelse fant man at alkohol er en risikofaktor for å utvikle atrieflimmer – og jo større alkoholinntak desto større risiko. Men sammenhengen ble først statistisk sikker ved et alkoholinntak på over 2 enheter per dag (uten skille mellom menn og kvinner). Ved et gjennomsnittlig inntak på 2-3 enheter per dag stiger risiko for atrieflimmer med 14 % sammenlignet med et inntak på mindre enn 1 enhet per uke. Og ved et inntak på mer enn 3 enheter per dag med 39 %. Ettersom den gjennomsnittlige livstidsrisikoen for å utvikle atrieflimmer er ca. 25 % (altså – en fjerdedel av oss alle får atrieflimmer i løpet av livet), økes livstidsrisikoen til ca. 28 % ved et gjennomsnittlig alkoholinntak på 2-3 enheter per dag.
Copenhagen Heart Studies
I 2005 kom resultatet av en dansk undersøkelse av sammenhengen mellom alkohol og atrieflimmer (Copenhagen Heart Studies). Der fant man ingen sammenheng hos kvinner – selv ikke med et alkoholinntak på mer enn 3 enheter per dag (noe over helsemyndighetenes anbefalinger). Hos menn fant man først en sikker sammenheng ved et alkoholinntak på mer enn 35 enheter per uke (altså mer enn 5 enheter per dag!).
Samlet er det ingen tvil om at det er en viss sammenheng mellom inntak av alkohol og risikoen for utvikling av atrieflimmer. Men sammenhengen er relativt svak og gir ikke grunn til å fraråde alkoholinntak utover de begrensninger helsemyndighetene allerede anbefaler som maksimalt inntak for henholdsvis kvinner og menn.
Men hvordan skal man forholde seg til dette dersom man allerede HAR anfall med atrieflimmer? Her er “den vitenskapelige dokumentasjonen” noe mer mangelfull – faktisk veldig dårlig.
Fra min egen praksis er jeg ikke i tvil om at det hos noen personer med atrieflimmer er en klar sammenheng mellom inntak av alkohol og episoder med flimring. Oftest som flimring som oppstår sent om natten etter en kveld med et større eller mindre alkoholinntak. Og ikke nødvendigvis mer enn ett glass vin eller to. Jeg er imidlertid heller ikke i tvil om at det bare er for et mindretall av personer med atrieflimmer at denne sammenhengen er gjeldende. For de aller fleste er det ikke noen opplagt sammenheng mellom moderat, sosialt, alkoholforbruk og episoder med flimring. Fra direkte undersøkelser av alkoholens virkning på hjertemuskelcellene og nerveforsyningen til hjertet, kan man finne holdepunkter for både provoserende og beskyttende effekter av alkohol.
Det beste jeg kan gjøre er å oppsummere dette som følger:
Har du selv merket at alkohol er en provoserende faktor – så hold igjen. Er det derimot ikke opplagt at alkohol provoserer frem atrieflimmer hos deg, er det ingen grunn til at avholde seg fra et (moderat) alkoholforbruk. Og heller ingen grunn til at legen din eller andre skal fraråde deg å ta et glass vin i ny og ne.
Hvis du er i tvil, så spør deg selv om hvor mange ganger du har hatt et visst alkoholinntak UTEN å merke negative effekter på hjerterytmen? Ettersom et mindre, men hyppig, alkoholforbruk er veldig vanlig blant voksne nordmenn, vil det være en ganske stor sjanse for at en mistenkt sammenheng bare er en tilfeldighet:
- du får et glass vin daglig, og du får atrieflimmer et par ganger i måneden = neppe noen sammenheng
- du får et glass vin hver tredje uke, og får atrieflimmer stort sett hver natt etter = sannsynlig sammenheng.
Læs også innlegget mitt Ny kunnskap om alkohol og atrieflimmer.