Det er velkjent fra forskjellige sjeldne, arvelige, hjerterytmesykdommer at psykisk og fysisk stress kan utløse hjerterytmeforstyrrelse. Sammenhengen mellom stress og atrieflimmer er imidlertid ikke fullt så entydig.
Akkurat som med alkohol vil jeg dele opp innlegget i:
1) Stress som risikofaktor for å utvikle atrieflimmer.
2) Stress som utløsende faktor hvis man allerede har tendens til tilbakevendende atrieflimmer.
Stress som risikofaktor for atrieflimmer
To store befolkningsundersøkelser fra henholdsvis USA (”Framingham-studiene” = systematisk undersøkelse av velvære, helde og sykdom hos vanlige amerikanere fra en by (Framingham) som ligger i nærheten av Boston i det nordøstlige USA) og Sverige (”Wolf-studien”) viser at langvarig utsettelse for stress (mer enn 10 år) henger sammen med større tendens til forekomst av atrieflimmer. I en stor undersøkelse av kvinner (”Women’s Health Study”) kan man imidlertid ikke påvise en slik sammenheng blant kvinner.
Samlet er det derfor holdepunkter for (i hvert fall blant menn) en viss sammenheng mellom mangeårig opplevelse av stress og utvikling av atrieflimmer.
Stress som utløsende faktor for atrieflimmer
Hvis du for øvrig har tendens til atrieflimmer, kan stress da være en faktor som utløser episoder med rytmeforstyrrelse?
I en nylig undersøkelse har man sett på denne sammenhengen hos 95 personer med kjent anfallsvis atrieflimmer. I undersøkelsen foretok man regelmessig registrering av hjerterytmen og samtidig registrering av symptomer på stress (sinne, angst, nedtrykthet, ”stress”), men også glede. Denne registreringen ble dels foretatt tidsmessig relatert til opptak av hjerterytmen og dels ved slutten av hver dag.
På denne måten kunne man se at en større del av forventede episoder med atrieflimmer var forbundet med registrering av ”stressfaktorer” 30 minutter før anfallet startet. Dessuten at det kvelden før episoder med atrieflimmer var registrert flere ”stressfaktorer” enn på kvelder som ble etterfulgt av en dag uten atrieflimmer. Negative følelser (nedtrykthet, angst, sinne og ”stress”) medførte 2-5 ganger økning i risikoen for atrieflimmer. Omvendt var ”glede” forbundet med en reduksjon på 85 % i risiko for atrieflimmer. Sinne eller ”stress” ved slutten av dagen medførte en nesten fordobling av risikoen for tilfeller av atrieflimmer dagen etter.
Denne studien er meg bekjent den første som har sett systematisk på ”stressfaktorer” som utløsende for atrieflimmer. Men studien er så beskjeden i størrelse at resultatene ikke kan tas 100 % som uttrykk for en ”sann” sammenheng mellom stress og atrieflimmer. På den annen side tror jeg mange av dere kan nikke gjenkjennende til observasjonene. I hvert fall er det min egen erfaring fra min klinikk at man ofte forbinder ”dårlige” perioder hvor man opplever mye atrieflimmer med samtidig stress – arbeidsrelatert eller annet. Men også at ”gode” perioder med ingen eller bare beskjeden atrieflimmer er forbundet med ”overskuddsperioder”.
Hvorfor er det en sammenheng mellom stress og atrieflimmer?
Det er ikke mulig å gi noe entydig svar på det. Men forskjellige observasjoner spiller antakelig en rolle. Først og fremst vet man at negative følelser som sinne, sorg eller angst påvirker den delen av nervesystemet som vi normalt ikke selv har kontroll over, det autonome nervesystemet. Enkelt beskrevet har det autonome nervesystemet to komponenter: det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet. Påvirkning av det autonome nervesystemet kan medføre at hjertemuskelcellene i forkamrene blir mer irritable og lettere både utløser og opprettholder flimringen. Samtidig påvirker negative følelser også utskillelse av forskjellige hormoner i kroppen, blant annet kortisol og adrenalin/noradrenalin fra binyrene. Disse hormonene kan også bidra til å gjøre hjertemuskelcellene mer tilbøyelige til å slå over i atrieflimmer.
Kan denne kunnskapen brukes til å redusere forekomsten av atrieflimmer?
Både sammenhengen mellom negative følelser og økt forekomst av atrieflimmer, men bestemt også sammenhengen mellom glede/positive følelser og mindre forekomst av atrieflimmer er – etter min mening – meget interessante observasjoner. Det finnes ennå ikke resultater fra større undersøkelser hvor man systematisk har forsøkt å påvirke ”stress-byrden” med f.eks. yoga, meditasjon eller akupunktur, og effekt på atrieflimmer. Men dette er et enormt interessant område, og jeg har lest en enkel (ganske god, men bare med 52 pasienter) studie som har påvist effekt av et 3-måneders (to ganger i uken) yogaprogram i form av mindre atrieflimmer, økt livskvalitet og lavere nivåer av angst/depresjon sammenlignet med perioden før yogatreningen.