Obstruktiv søvnapné er veldig vanlig hos personer med atrieflimmer. Rundt halvparten av alle med atrieflimmer har også søvnapné. Tilstanden finnes hyppigere hos pasienter med atrieflimmer enn de vanlige risikofaktorene: høyt blodtrykk, overvekt og sukkersyke. Tilbakefall av atrieflimmer etter DC-konvertering (elektrisk støt på brystkassen for å stoppe atrieflimmer) er mer alminnelig hos personer med søvnapné enn hos personer uten dette.
Denne forskjellen forsvinner hvis man behandler personer med søvnapné med CPAP (se nedenfor). I en australsk undersøkelse har man sett at personer med søvnapné bare har effekt av ablasjon hvis man behandler tilstanden med CPAP. Til gjengjeld hadde personer med søvnapné like god effekt av ablasjon som personer uten søvnapné, dersom de startet behandling med CPAP. Det er derfor viktig å spørre om symptomer på søvnapné og undersøke for dette, når det er mistanke. Antakelig vil det være formålstjenlig å rutinemessig undersøke for søvnapné hos alle som må få utført ablasjon for atrieflimmer – i hvert fall hvis det er begrunnet mistanke om dette.
Obstruktiv søvnapné
Når man sover slapper muskulaturen i kroppen av – også muskulaturen i svelget. Tungen vil falle bakover, spesielt når du ligger på ryggen, og det blir mindre plass til luftpassasjen. Drøvelen og den bløte ganen helt bakerst i munnen kan begynne å vibrere – du snorker.
Hvis der blir så lite plass i svelget når du sover at det lukkes helt, får du ikke luft ned i lungene. Ettersom hjernen likevel vil at du skal puste, vil pustesmuskulaturen i brystkassen og mellomgulvet likevel forsøke å trekke inn luft. Resultatet blir at du får pauser i pustingen – men på grunn av dine ubevisste forsøk på å likevel puste til tross for motstanden i svelget, økes trykket i brystkassen din betydelig. Når du får pause i pustingen, vil oksygenkonsentrasjonen i blodet falle. Når du etter en periode igjen får puste, blir oksygenkonsentrasjonen normal igjen. Pausene i pustingen kan ofte vare ganske lange – spesielt for den som ligger ved siden av og følger med.
Hvis man har søvnapné, vil pausene typisk gjenta seg mange ganger i løpet av natten. Det gir dårlig søvnkvalitet med meget lite ”dyp søvn”. Derfor er personer med obstruktiv søvnapné ofte veldig trøtte om dagen. Og kan ha tendens til å falle i søvn, samt ha problemer med konsentrasjon og hukommelse. Det finnes forskjellige typer utstyr som kan brukes for å undersøke om du har søvnapné. Hvis du (eller din ektefelle) har mistanke om at du har søvnapné, vil det være en god idé å snakke med fastlegen din. Du kan så få en henvisning til f.eks. en øre-nese-hals spesialist med interesse for området.
Du kan screene deg selv for om du kan ha obstruktiv søvnapné her:
Kilde: https://lungemedicin.dk/soevnapnoe/
Behandling
Behandling av søvnapné går ut på å forhindre at svelget klapper sammen når du puster. Ofte vil vekttap hjelpe på problemet. Noen har glede av såkalte snorkebøyler. En snorkebøyle settes inn i munnen når man skal sove. Den virker ved å trekke underkjeven lengre frem, slik at det blir bedre plass bak i svelget. Mange vil ha nytte av Continous Positive Airway Pressure – forkortes CPAP.
Det betyr at man hele tiden puster mot et visst overtrykk. Man bruker da et utstyr som består av en nesemaske, en luftslange og en luftkompressor. Det blåses et lille overtrykk via nesemasken og ned i svelget. Dette bidrar til å forhindre at svelget klapper sammen og på den måten holder luftveiene åpne. CPAP-behandlingen er normalt veldig effektiv, og de fleste vender seg raskt til å bruke utstyret. Den forbedrede livskvaliteten de fleste sier de opplever i våken tilstand, er i høy grad motiverende for å bruke utstyret.