Alle Artikler
Her kan du se alle Rytmedoktors artikler
Atrieflimmer og alder
les mer: Atrieflimmer og alderAtrieflimmer blir mye hyppigere desto eldre vi blir. Spesielt stiger hyppigheten når vi kommer opp i 65-70 års alderen og eldre.
Blodpropp og alvorlig blødning
les mer: Blodpropp og alvorlig blødningDen alvorligste komplikation til atrieflimren er en blodprop. Og – desværre oftest – en blodprop i hjernen. Omtrent 25% af alle hjerneslag på grund af blodpropper skyldes atrieflimren. Grunden til at atrieflimren øger risiko for blodprop er, at hjertets forkamre under flimren ikke tømmer sig ordentligt. Det betyder, at der kan stå blod tilbage, der…
Blodfortynnende medisin
les mer: Blodfortynnende medisinDen alvorligste komplikasjonen ved atrieflimmer er blodpropp i hjernen. Blodproppene stammer fra venstre forkammer (venstre atrium).
Medisinsk behandling av atrieflimmer
les mer: Medisinsk behandling av atrieflimmerPrinsipielt kan man velge to strategier for medisinsk behandling når man har atrieflimmer. Den ene strategi kalles for “frekvenskontroll”. Den annen strategien kalles “rytmekontroll”.
Ablasjonsbehandling for atrieflimmer
les mer: Ablasjonsbehandling for atrieflimmerNår man skal utføre ablasjon for atrieflimmer, påvirker man vevet rundt de områdene som skaper problemer. Ablasjonsbehandling for atrieflimmer er en veldig effektiv behandling. Spesielt hvis atrieflimmeret bare forekommer episodisk.
Hvor godt virker ablasjon for atrieflimmer?
les mer: Hvor godt virker ablasjon for atrieflimmer?Når vi utfører ablasjon for atrieflimmer, benytter vi oss av en kunnskap om at atrieflimmer alltid startes av ekstraslag (“ekstrasystoler”) fra bestemte områder i forkamrene – oftest områder rundt munningen av blodkarene fra lungene tilbake til hjertet (“lungevenene”)
Når bør ablasjonsbehandling for atrieflimmer vurderes?
les mer: Når bør ablasjonsbehandling for atrieflimmer vurderes?Vurdering av hvem der bør tilbys ablasjonsbehandling for atrieflimmer er en oppgave for spesialister. Det vil si at vurderingen må gjøres samarbeid mellom deg og en spesiallege i hjertesykdommer (en ”kardiolog”).
Full bedøvelse eller ikke ved ablasjonsbehandling?
les mer: Full bedøvelse eller ikke ved ablasjonsbehandling?Hvorfor gi bedøvelse eller beroligende medisin ved ablasjonsbehandling? Grunnen til å overhodet gi bedøvelse eller beroligende medisin i forbindelse med ablasjonsbehandling er
DC-konvertering
les mer: DC-konverteringAtrieflimren kan enten «gå over af sig selv» (nogle gange hjulpet af rytmeregulerende medicin) eller være konstant til stede, uden at ville stoppe af sig selv eller ved at tage medicin. I denne situation kan man enten acceptere, at atrieflimren er blevet «kronisk» – eller stoppe flimmeren med et elektrisk stød.
Maze og «Mini-Maze»
les mer: Maze og «Mini-Maze»Maze er engelsk for labyrint. Prinsippet bak operasjon er en gammel observasjon: hvis man gjør volumet av sammenhengende forkammermuskulatur tilstrekkelig lite, kan ikke flimmer forekomme.
His-ablation
les mer: His-ablationHis’ bunt (oppkalt etter en sveitsiske legen Wilhelm His som beskrev strukturen i 1893) er den felles “ledningen” som leder impulsene i hjertet fra forkamrene (atriene) til hjertekamrene (ventriklene).
Lukking av venstre forkammers hjerteøre (aurikellukking)
les mer: Lukking av venstre forkammers hjerteøre (aurikellukking)Den alvorligste komplikasjonen ved atrieflimmer er blodpropp i hjernen. I sjeldne tilfeller kan det sette seg blodpropp i andre organer – for eksempel i hjerte, nyrer, tarm.
East Studien (2020)
les mer: East Studien (2020)Den nye «EAST-studien» viser at – hos personer som ikke har hatt problemer med atrieflimmer på mer enn ett år – kan man redde liv ved å …
Historisk perspektiv på atrieflimmer
les mer: Historisk perspektiv på atrieflimmerHelt tilbake i tekster og illustrasjoner fra det antikke Egypt, Hellas og Mesopotamia har man hatt forståelse for at det har kunnet opptre sykdom i hjertet. På et gammelt egyptisk relieff ses et menneske med en fugl i bur litt til venstre for midten av brystkassen – nøyaktig der hvor hjertet sitter i brystet. Fuglen…
Litt om hjertet
les mer: Litt om hjertetHjertet består av fire kamre – to forkamre og to hjertekamre. Forkamrene kalles også for atrier (et atrium) og hjertekamrene for ventrikler (en ventrikkel). Hjertet skal dels pumpe “det gamle” blodet, hvor oksygenet er brukt ute i kroppen, gjennom lungene, slik at blodet kan tilføres ny energi (=oksygen) og dels pumpe “det friske” blodet som…
Hjertets oppbygging
les mer: Hjertets oppbyggingHjertet består af fire kamre – to forkamre og to hjertekamre. Forkamrene kaldes også for atrier (ét atrium) og hjertekamrene for ventrikler (én ventrikel). Hjertet skal dels pumpe «det gamle» blod, hvor ilten er brugt ude i kroppen, gennem lungerne, så blodet kan tilføres ny energi (=ilt) og dels pumpe «det friske» blod, som er…
Kretsløpet
les mer: KretsløpetHjertet er en muskel som pumper blodet gjennom lungene, hjernen og resten av kroppen din. Blodet sirkulerer rundt i kroppen for å transportere næring og drivstoff/energi til cellene og for å fjerne avfallsstoffer.
Den normale hjerterytmen – “Sinusrytmen”
les mer: Den normale hjerterytmen – “Sinusrytmen”Styringen af hjertets pumpefunktion foregår elektrisk. Sinusknuden sender regelmæssigt signaler ud i forkamrene – roligt i hvile og hurtigere, når vi er i aktivitet – som får forkamrene til at tømme sig ned i hjertekamrene. De elektriske signaler fra forkamrene samler sig i AV-knuden og ledes herfra hurtigt ned igennem et ledningssystem til hjertekamrene.
De elektriske impulsene
les mer: De elektriske impulseneDit hjertes pumpefunktion styres ved hjælp af svage elektriske impulser som dannes i et område af det højre forkammer («højre atrium»), som kaldes for «Sinusknuden». Sinusknuden kaldes ind imellem for dit hjertes «naturlige pacemaker».
Vanlig pacemaker
les mer: Vanlig pacemakerPacemaker brukes dersom hjerterytmen er for langsom. Enten konstant eller periodisk. Det kan skyldes at hjertet ikke danner tilstrekkelig mange impulser i sinusknuten (se oppslaget “Litt om hjertet”) og kalles syk-sinus-syndrom.
