Alle Artikler
Her kan du se alle Rytmedoktors artikler
Hjertestarter (ICD)
les mer: Hjertestarter (ICD)Hjertestopp er en livsfarlig rytmeforstyrrelse hvor hjertets pumpefunksjon stopper – og dermed kommer det ikke blod ut til kroppens organer, inkludert hjernen. Hvis man ikke får gang i kretsløpet igjen i løpet av få minutter, vil hjernen ta skade – og etter ytterligere få minutter vil man dø.
Pacemaker ved hjertesvikt
les mer: Pacemaker ved hjertesviktHvis hjertets pumpefunksjon er redusert, kan det noen ganger være aktuelt at operere inn en spesiell type pacemaker som kan stimulere både høyre og venstre hjertekammer samtidig – eller nesten samtidig.
Atrieflimmer og livskvalitet
les mer: Atrieflimmer og livskvalitetMange mennesker lever et godt og rikt liv på tross av atrieflimmer. Det er imidlertid også mange med atrieflimmer som opplever vesentlig påvirket livskvalitet på grunn av dette. Det gjelder både ved konstant flimring og – kanskje i enda større grad – ved periodisk flimring.
Hva gjør jeg når jeg får atrieflimmer (igjen)
les mer: Hva gjør jeg når jeg får atrieflimmer (igjen)Selv om du får behandling for at undgå nye episoder med atrieflimren – medicinsk eller har fået en ablation – kan det ske, at der kommer episoder med atrieflimren igen. Symptomerne kan selvfølgelig være ligeså ubehagelige og angstprovokerende som tidligere.
Lev bedre med atrieflimmer
les mer: Lev bedre med atrieflimmerOftest finner du ikke noe ”mønster” i når, eller i hvilke situasjoner, du får episoder med atrieflimmer. Men vi kjenner til visse sammenhenger hvor det – i hvert fall statistisk – er økt forekomst av flimring. De viktigste av disse vil jeg gjennomgå nedenfor.
Atrieflimmer og mosjon
les mer: Atrieflimmer og mosjonJeg blir ofte spurt om: ”Er det på grunn av idretten min at jeg har fått atrieflimmer?” ”Vil det hjelpe på problemene mine med atrieflimmer om jeg slutter med idrett?” ”Når kan jeg starte med idrett igjen?” (typisk etter en ablasjonsbehandling) ”Kan det hjelpe på problemene mine om jeg begynner å trene (mer)”?
Hva vet vi om årsaker til atrieflimmer?
les mer: Hva vet vi om årsaker til atrieflimmer?Jeg blir ofte spurt om ”hvorfor har jeg fått atrieflimmer?”. Det er også ofte diskusjoner og kommentarer om dette ”på nettet”. Og også spurt om hvorvidt det blir laget vitenskapelige undersøkelser av årsaker til atrieflimmer.
Redusert pumpekraft i hjertet (“Hjertesvikt”)
les mer: Redusert pumpekraft i hjertet (“Hjertesvikt”)Atrieflimmer kan føre “Hjertesvikt”, og omvendt kan “Hjertesvikt” også føre til atrieflimmer. Det kan være vanskelig å avgjøre, hva “som er høna” og hva “som er egget”.
Kronisk obstruktiv lungesykdom – “KOLS”
les mer: Kronisk obstruktiv lungesykdom – “KOLS”Kronisk lungesykdom medfører ofte økt trykk i lungekretsløpet. Og kan derfor belaste hjertet. Den hyppigste kroniske lungesykdommer er “KOLS”. Personer med “KOLS” får oftere atrieflimmer enn personer uten lungesykdom.
Sukkersyke (“Diabetes”)
les mer: Sukkersyke (“Diabetes”)Sukkersyke er dessverre en vanlig og stadig mer hyppig tilstand. Man deler inn sukkersyke i “Type 1” og “Type 2”. Sukkersyke “Type 1” oppstår fordi kroppen ikke kan produsere tilstrekkelige mengder med insulin som er et hormon som styrer nedbrytningen av sukker i kroppens celler.
Høyt stoffskifte
les mer: Høyt stoffskifteVed høyt stoffskifte produseres det for mye stoffskiftehormon i “skjoldbruskkjertelen”. Høyt stoffskifte kan medføre atrieflimmer.
Atrieflimmer og søvnapné
les mer: Atrieflimmer og søvnapnéObstruktiv søvnapné er veldig vanlig hos personer med atrieflimmer. Rundt halvparten av alle med atrieflimmer har også søvnapné. Søvnapné finnes hyppigere hos pasienter med atrieflimmer enn de vanlige risikofaktorene: høyt blodtrykk, overvekt og sukkersyke.
Symptomer på blodpropp i hjernen
les mer: Symptomer på blodpropp i hjernenHvis den ene munnviken plutselig henger, plutselig er det vanskelig å snakke, eller et ben eller en arm føles plutselig lammet. Da må du ringe 113 – fordi det kan være tegn på blodpropp i hjernen.
Atrieflutter
les mer: AtrieflutterAtrieflutter (forkammerflutter) forekommer jevnlig hos de samme personene som kan ha atrieflimmer. Men atrieflutter kan også forekomme alene. Man har ikke atrieflutter og atrieflimmer samtidig, men kanskje noen ganger atrieflutter og andre ganger atrieflimmer.
Forskjellige typer atrieflimmer
les mer: Forskjellige typer atrieflimmerDer finnes tre forskjellige typer atrieflimmer: Anfallsvis atrieflimmer (kalles også for “paroksystisk atrieflimmer”), Konstant atrieflimmer (kalles også for “persisterende atrieflimmer”), Kronisk atrieflimmer (kalles også for “permanent atrieflimmer”)
Symptomer på atrieflimmer
les mer: Symptomer på atrieflimmerNår det er atrieflimmer, vil hjertets pumpefunksjon fungere ineffektivt. Det vil si at det kommer mindre energi ut til kroppen enn normalt. Det vil du typisk merke som økt tendens til å bli andpusten. Og at du raskere blir sliten. Noen merker også urolig hjerterytme.
WPW-syndrom
les mer: WPW-syndromWPW-syndrom er oppkalt etter tre leger: Wolf, Parkinson og White som i 1930 beskrev denne tilstanden. Ved WPW har man en ekstra ledningsvei (ekstra ledningsbane) mellom forkamrene (atriene) og hjertekamrene (ventriklene).
AVNRT
les mer: AVNRTAVNRT er en forkortelse for en helt forferdelig lang betegnelse: “AtrioVentrikulær Nodal ReentryTakykardi”. Som ved de fleste andre rytmeforstyrrelser, er det snakk om at hjerterytmen innimellom “går i sirkelstrøm” i en form for sirkelbevegelse. I dette tilfeller foregår sirkelbevegelsen inne rundt overgangen mellom høyre forkammer (høyre atrium) og høyre hjertekammer (høyre ventrikkel).
Ventrikulær takykardi
les mer: Ventrikulær takykardiVentrikulær takykardi er en anfallsvis hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertekamrene (ventriklene). Dette til forskjell fra de langt hyppigere hjerterytmeforstyrrelser som involverer forkamrene (atriene). Ventrikulær takykardi forkortes ofte med VT.
Ventrikulære ekstrasystoler
les mer: Ventrikulære ekstrasystolerEkstraslag fra hjertekamrene er ikke uvanlige. De er som regel harmløse – men kan være plagsomme. Det er viktig å få undersøkt hjertet hvis man har ekstraslag fra hjertekamrene. Først og fremst er det vesentlig å ta en ultralydundersøkelse (ekkokardiografi) for å utelukke annen hjertesykdom.
