Hvor mye mosjon skal til for å forebygge atrieflimmer?

“Er det på grunn av idretten min at jeg har fått atrieflimmer?”

Hvis du driver med langdistanseløping (maraton, ultraløp), langdistansesvømming, langrenn (som Vasaloppet) eller triatlon (Ironman), kan det være en sammenheng. Forskning viser at risikoen for atrieflimmer er fem ganger høyere dersom man har trent intensivt med langdistanseidrett i mange år. Men ved mer moderat trening er risikoen faktisk lavere sammenlignet med personer som ikke trener i det hele tatt.

“Hjelper det på atrieflimmeren min hvis jeg slutter å drive med idrett?”

Undersøkelser viser at moderat fysisk aktivitet både reduserer antallet episoder med atrieflimmer og gjør det lettere å leve med dem. Det er derfor ikke en god idé å slutte med idrett. Det kan være en idé å bytte fra langdistansetrening til intervalltrening, selv om det ikke finnes konkrete undersøkelser som bekrefter dette. Vi vet imidlertid at påvirkningen fra toppidrett avtar når man går over til mer vanlig trening. Min anbefaling er å snakke om problemstillingen og deretter ta en informert beslutning.

“Når kan jeg begynne å trene igjen?” (typisk etter en ablasjonsbehandling)

Jeg anbefaler vanligvis at man begynner å trene igjen etter et par uker. Ofte har det vært en lengre periode uten eller med begrenset trening. Det er viktig å trene opp kroppen gradvis og ikke starte for hardt. Jo eldre vi blir, desto raskere mister vi kondisjon og muskelstyrke, og desto lengre tid tar det å bygge dette opp igjen og restituere seg etter trening.

“Hjelper det på problemene mine hvis jeg begynner å trene (litt mer)?”

Forskning viser at man kan redusere hyppigheten av episoder med atrieflimmer ved å forbedre den fysiske formen, spesielt hvis man har vært inaktiv. Det hjelper også på symptomene dersom man er i god fysisk form, sammenlignet med hvis man er i dårlig form.

Atrieflimmer og inaktivitet

Samlet sett er “for lite” verre enn “for mye” når det gjelder fysisk aktivitet og atrieflimmer. Det er klare fordeler ved å øke aktivitetsnivået fra “for lite” til “litt mer”. Men det finnes ikke like mye dokumentasjon på at en endring fra “for mye” til “litt mindre” vil være til nytte.

Har medisinen betydning?

Medisiner mot atrieflimmer kan også gi problemer, spesielt betablokkere (som metoprololsuccinat eller bisoprolol), men også Cordarone, verapamil og sotalol. Disse typene medisiner senker hvilepulsen og gjør at pulsen stiger langsommere under fysisk aktivitet. Dette kan føre til at du blir raskere sliten, får muskelsmerter og blir andpusten. Det er derfor en god idé å øke belastningen langsommere enn normalt for å unngå disse symptomene.

Les mer og se hele webinaret her (Dansk):

https://rytmedoktor.dk/atrieflimren-og-livsstil-hvad-kan-jeg-gore