Andre hjerterytmeforstyrrelser
Ulike hjerterytmeforstyrrelser som kan forårsake episoder med høy hjertefrekvens
Hjerteflimmer – livewebinar og svar
Les mer: Hjerteflimmer – livewebinar og svarRytmedoktors livewebinar med Peter Steen Hansen, Jacob Pontoppidan og Sam Riahi. Webinaret satte blant annet søkelys på: Hva hjerteflimmer er, og hvordan det påvirker kroppen. Prinsippene for behandling av atrieflimmer
Vanlig pacemaker
Les mer: Vanlig pacemakerPacemaker brukes dersom hjerterytmen er for langsom. Enten konstant eller periodisk. Det kan skyldes at hjertet ikke danner tilstrekkelig mange impulser i sinusknuten (se oppslaget “Litt om hjertet”) og kalles syk-sinus-syndrom.
Hjertestarter (ICD)
Les mer: Hjertestarter (ICD)Hjertestopp er en livsfarlig rytmeforstyrrelse hvor hjertets pumpefunksjon stopper – og dermed kommer det ikke blod ut til kroppens organer, inkludert hjernen. Hvis man ikke får gang i kretsløpet igjen i løpet av få minutter, vil hjernen ta skade – og etter ytterligere få minutter vil man dø.
Pacemaker ved hjertesvikt
Les mer: Pacemaker ved hjertesviktHvis hjertets pumpefunksjon er redusert, kan det noen ganger være aktuelt at operere inn en spesiell type pacemaker som kan stimulere både høyre og venstre hjertekammer samtidig – eller nesten samtidig.
Redusert pumpekraft i hjertet (“Hjertesvikt”)
Les mer: Redusert pumpekraft i hjertet (“Hjertesvikt”)Atrieflimmer kan føre “Hjertesvikt”, og omvendt kan “Hjertesvikt” også føre til atrieflimmer. Det kan være vanskelig å avgjøre, hva “som er høna” og hva “som er egget”.
Atrieflutter
Les mer: AtrieflutterAtrieflutter (forkammerflutter) forekommer jevnlig hos de samme personene som kan ha atrieflimmer. Men atrieflutter kan også forekomme alene. Man har ikke atrieflutter og atrieflimmer samtidig, men kanskje noen ganger atrieflutter og andre ganger atrieflimmer.
WPW-syndrom
Les mer: WPW-syndromWPW-syndrom er oppkalt etter tre leger: Wolf, Parkinson og White som i 1930 beskrev denne tilstanden. Ved WPW har man en ekstra ledningsvei (ekstra ledningsbane) mellom forkamrene (atriene) og hjertekamrene (ventriklene).
AVNRT
Les mer: AVNRTAVNRT er en forkortelse for en helt forferdelig lang betegnelse: “AtrioVentrikulær Nodal ReentryTakykardi”. Som ved de fleste andre rytmeforstyrrelser, er det snakk om at hjerterytmen innimellom “går i sirkelstrøm” i en form for sirkelbevegelse. I dette tilfeller foregår sirkelbevegelsen inne rundt overgangen mellom høyre forkammer (høyre atrium) og høyre hjertekammer (høyre ventrikkel).
Ventrikulær takykardi
Les mer: Ventrikulær takykardiVentrikulær takykardi er en anfallsvis hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertekamrene (ventriklene). Dette til forskjell fra de langt hyppigere hjerterytmeforstyrrelser som involverer forkamrene (atriene). Ventrikulær takykardi forkortes ofte med VT.
Ventrikulære ekstrasystoler
Les mer: Ventrikulære ekstrasystolerEkstraslag fra hjertekamrene er ikke uvanlige. De er som regel harmløse – men kan være plagsomme. Det er viktig å få undersøkt hjertet hvis man har ekstraslag fra hjertekamrene. Først og fremst er det vesentlig å ta en ultralydundersøkelse (ekkokardiografi) for å utelukke annen hjertesykdom.
Fokal atriell takykardi
Les mer: Fokal atriell takykardiFokal atriell takykardi kalles også noen ganger for ektopisk atriell takykardi. Det gir jo ikke nødvendigvis mer mening – men det omfatter en form for rask hjerterytmeforstyrrelse som kommer fra et bestemt sted (fokus) i forkamrene (atriell) som ikke er det normale området for dannelse av impulser (ektopisk).
Atrielle ekstrasystoler
Les mer: Atrielle ekstrasystolerNormalt styres hjerterytmen fra ”Sinusknuten” som ligger øverst i høyre forkammer. Mange av oss har imidlertid innimellom hjerteslag som starter i andre områder av hjertet. Hvis hjerteslagene starter i hjertekamrene, kaller vi det for ventrikulære ekstrasystoler. Hvis de starter i forkamrene, kalles de ”atrielle ekstrasystoler”.
