Det er en sterk sammenheng mellom røyking og åreforkalkning. Og mellom røyking og risiko for blodpropp i hjertets kranspulsårer. Sammenhengen mellom røyking og forekomsten av atrieflimmer har derimot vært mindre entydig. I noen undersøkelser har man funnet en sammenheng, mens andre ikke har funnet noen sikker sammenheng.
Undersøkelse av sammenhengen mellom røyking og atrieflimmer
I en undersøgelse for nyligt har man samlet resultaterne fra en række forskellige studier af sammenhængen mellem I en nylig undersøkelse har man samlet resultatene fra en rekke forskjellige studier av sammenhengen mellom røyking og atrieflimmer. Deretter har man laget en såkalt “metaanalyse”. Det vil si at man har lagt sammen resultatene fra de forskjellige undersøkelser, vektet resultatene og sett etter andre faktorer som kunne tenkes å påvirke utfallet.
Deretter har man samlet resultatene for henholdsvis aktive røykere og tidligere røykere, sammenlignet med personer som aldri har røkt. Man har også sett på sammenhengen med hvor lenge man har røkt. Og med hvor mye man har røkt.
Undersøkelsen viser at aktive røykere har 32 % høyere risiko for atrieflimmer enn personer som aldri har røkt (ca. en tredjedel høyere risiko). Tidligere røykere har 9 % høyere risiko for atrieflimmer. Og hvis man på et tidspunkt av livet har vært røyker – aktive røykere og tidligere røykere tilsammen – er det 21 % høyere risiko for atrieflimmer enn om man aldri har røkt.
Når man ser på sammenhengen mellom mengden med sigaretter og atrieflimmer, kan man se at risikoen for å få atrieflimmer stiger med 14 % per 10 sigaretter per dag. Det vil si at hvis man røyker 20 sigaretter om dagen, er risikoen for å få atrieflimmer økt med 28 % (ca. en fjerdedel høyere risiko).
Og når man ser på hvor lenge man har vært røyker, er det 16 % økt risiko for å få atrieflimmer per 10 år man har røkt.
Konklusjon på undersøkelsen
Det er dermed holdepunkter for at røyking øker risikoen for atrieflimmer. Denne risikoen øker i takt med mengden tobakk per dag – og i takt med hvor mange år man har røkt. Også når man har tatt høyde for andre faktorer i undersøkelsene som kan ha innvirkning.
Det kan være vanskelig å forholde seg til alle disse prosentene. Hva betyr det – er det lite eller mye? Den økte risikoen for atrieflimmer hvis man er aktiv røyker, tilsvarer forskjellen i risiko for å få atrieflimmer mellom 60-åringer og 63-åringer. Eller mellom å ha en BMI (body-mass-index) på 30 i stedet for 27. Det er dermed det jeg vil kalle for en relativ liten – men sikker – risikoøkning. Men! Det skal naturligvis ikke brukes som en “unnskyldning” for å fortsette å røyke. Det er det mange andre gode grunner for å gjøre – spesielt at det dør over 6300 personer i Norge hvert år av årsaker som kan tilskrives røyking.